Værekraft

Denne uken fikk jeg muligheten til å være med på en visning av filmen "Værekraft". Det var en sterk, ærlig og tankevekkende film om sangeren og foredragsholderen Anne Margrethe Lund. En sterk kvinne som ble blind som barn og som senere ble hardt angrepet av kreft.

Med sitt budskap Værekraft mente Anne Margrethe den grunntonen som alle har fått utdelt fra fødselen av og som kun et fåtall av oss tar i bruk i løpet av livet. Men hva skjer den dagen utfordringen eller krisen rammer oss? Hvilke strenger skal vi da spille på for å komme tilbake til samfunnslivet? Les mer om Værekraft og Anne Magrethe her: http://www.varekraft.no/

Sjekk også ut den flotte CD-en hun ga ut før sin død 16. mai 20. Du kan også se trailer fra filmen på nettsiden.

Værekraft er et flott og viktig ord. Alle kan være noe for andre og seg selv, uansett utgangspunkt i livet. I dagens samfunn trenger vi nettopp fokus på dette. Alle har ikke grunnlag for å falle inn i de rammer som arbeidslivet eller samfunnet har lagt opp. Dette kan være handikappede, sykdomsrammede, rusavhengige/tidligere rusavhengige osv. Men, felles for oss alle, er at vi i oss har ulike egenskaper som gjør oss unike, om bidraget et stort eller lite.

Flere har skrevet bra om Værekraft, som blant annet http://twitter.com/stmarthinsen i denne artikkelen; http://www.bt.no/meninger/kronikk/Vaerekraft-gir-samfunnet-baerekraft-965510.html

Og, http://twitter.com/padlofil i dette blogginnlegget; http://www.homoludens.no/2009/09/18/borgerl%c3%b8nn-og-v%c3%a6rekraft/

Værekraft. Jeg liker ordet og komme garantert til å bruke det :-)

Demokratiske prosesser for fall??

Stortingsrepresentanter i de ulike komiteene har igjen brukt timesvis på å lytte til ulike organisasjoner ifbm høringer om statsbudsjettet 2010. I tillegg er det lagt ned mange timers arbeid ifbm de ulike komiteers innstillinger. Som fast lobbyist på Stortinget har jeg og min organisasjon brukt vår mulighet til å spille inn forslag til endringer i statsbudsjettet på et felt der vi mener Regjeringen burde satt inn større ressurser - rusomsorgen. Det samme har nok svært mange andre organisasjoner også gjort.
Men, det hele det virker som ganske bortkastet tid for både organisasjonene og svært mange Stortingsrepresentanter. Ihvertfall når man hører (og ser) følgende fra de ulike debattene;
"Ap svarer KrFs Dagrun Eriksen på spørsmål om vitsen med høringer, følgende; "Det er nok ingen som forventer endringer- og det er greit for virkelighetsforståelsen"...."

Kari Kjønaas Kjos fra Frp stilte også et lignende spørsmål i anledning debatten om Helse- og omsorgskomiteens innstilling til statsbudsjett 2010. Men, hun fikk ikke noe svar fra regjeringspartiet APs representant som gjorde noen noe klokere.

For oss som driver lobbyarbeid overfor Stortinget og regjering, kan vi nok leve med at vi ikke så ofte får gjennomslag for våre saker ifbm disse høringene. Vi har andre kanaler og muligheter som vi naturligvis kan bruke og erfarer at om man jobber jevnt og trutt over tid - kommer resultatene til slutt.

Men, jeg tenker at det må bli ganske demotiverende for etterhvert mange Stortingsrepresentanter å sitter på Stortinget, når det virker umulig å bidra til endringer og forbedringer. Når regjeringen har talt, så blir det slik. Eller?

Utfordringen

I helgen fikk jeg en utfordring fra valganalytiker, skribent og statsviter Svein Tore Marthinsen @stmarthinsen på http://oppgaven.origo.no/
Den skulle løses innen 24 timer. Emnet er gitt av den som utfordrer deg og du kan velge å skrive en historie, fiktiv, realistisk, bruke bilder etc etc.
Jeg fikk temaet "Den sleipe lobbyisten" og valgte å løse den ved å skrive om en realistisk hendelse, som jeg selv har vært en del av.

Oppgave #39: Den sleipe lobbyisten
Jeg løser oppgaven med å skrive en historisk hendelse fra virkelighetens lobby-verden som skjedde i perioden 2001-2003….og, som enda ikke har ”landet”….

I starten av 2000-tallet fikk mange foreningen og lag milliarder av midler fra spilleautomater, utplassert i butikker, på kjøpesenter, kiosker, bensinstasjoner og utesteder. Ja, omtrent over alt der man beveget seg fant man disse hissige automatene, som regel okkupert av en eller flere spillere. 22 milliarder ble årlig omsetning fra de mange automatene landet over. Så kom de første historiene om menn og kvinner som spilte bort alt de eide og gjerne litt mer. Spilleavhengige som spilte bort huset, familien, jobb og satt igjen med gjeld de umulig kunne betjene. Forskerne og behandlere kunne legge frem rapporter som viste at Norge hadde mellom 80-120.000 spilleavhengige som var totalt hektet på landets mange spilleautomater. Når disse historiene fikk ansikter gjennom mediene, våknet endelig Stortinget. Da startet også en beinhardt kamp mellom de som ville fjerne automatene for å verne de spilleavhengige, eierne og distributørene av automatene og organisasjoner som i årevis hadde fått milliarder av overskuddet fra automatene, enkelt og lettvint opp i hendene. Enkelte organisasjoner hadde inntekter fra automatene på over 500 millioner årlig. Selvfølgelig hadde disse pengene i hovedsak gått ti viktige tiltak i regi av de samme organisasjonene, men dessverre på bekostning av mennesker som hadde spilt bort alt de eide og som stå ribbet igjen.

Mens brorparten av frivillige organisasjoner forberedte seg på at Stortinget og regjering ville fjerne de aggressive automatene og utvikle nye og ikke avhengighetsskapende automater og spill, pågikk en lobbyinnsats uten sidestykke bestående av noen få sterke organisasjoner i det stille. 6-10 store organisasjoner ”snek seg inn bakveien” på Stortinget og fikset en egen ”avtale” med regjering og storting som sikret de en ”overgangsordning” når de aggressive automatene ble historie. Dette visste ikke resten av de frivillige organisasjonene som med bakgrunn i overveldende dokumentasjon om spilleavhengighet knyttet til de aggressive spilleautomatene, innså at de måtte sikre seg midler til sitt arbeid gjennom nye og mer etisk forsvarlige tiltak. Mange av disse organisasjonene hadde levd godt med midler fra spilleautomater på titalls millioner kroner årlig.

Når Stortinget i 2003/2004 besluttet at de aggressive spilleautomatene skulle fjernes og erstattes med nye (ikke avhengighetsskapende) automater i regi av Norsk Tipping, var de mange spilleavhengige og deres pårørende svært glade. Det samme var store deler av frivillige organisasjoner som enten hadde sagt nei til midler fra automatene av etiske og moralske grunner og de mange organisasjoner som etter hvert innså at deres kjærkomne inntekter hadde bidratt til så mange tragedier. Det de fleste ikke visste om var den/de ”sleipe” lobbyistene som hadde ”fikset” seg en egen avtale med Stortinget som sikret at de i flere år fremover ville få minst 18% av det totale overskuddet til Norsk Tipping som en kompensasjon fordi de mistet store inntekter fra de aggressive spilleautomatene.

Nå i 2009 sitter de samme 6-10 organisasjonene å håver inn 18% av tippeoverskuddet med bakgrunn i at de i at gjorde seg rike på andres ulykke (de spilleavhengige). Resten av de frivillige organisasjonene som siden 2004 har stått uten sine titalls millioner i automatinntekter, har klart seg, men fikk aldri noen tilgang tippemidlene. Mange vil si de 6-10 organisasjonene som nå sitter med 18% av tippeoverskuddet pga tidligere store inntekter fra avhengighetsskapende automater gjorde et ”kunststykke” av et lobbyarbeid på Stortinget. Mange vil kalle de sleipe lobbyister.

Nå er nye ikke-avhengighetsskapende automater ute på markedet gjennom Norsk Tipping. De spiller inn akkurat så lite som meningen er – dvs. de er så lite aggressive at det ikke er registrert spilleavhengighet knyttet til disse automatene. Men, det betyr mindre penger i kassen til Norsk Tipping og siden vi nå har flere mottakere av tippeoverskuddet, blir det mindre på hver mottaker, og brorparten av frivillige organisasjoner står utenfor tippeordningen. Hva skjer når idretten får flere 100 talls millioner mindre å ”rutte med”, når kultur-Norge mangler noen 100 talls millioner? Og, hva om resten av frivilligheten ”krever” sin ”rettmessige” del av tippeoverskuddet. Vil Stortinget da ta en ny runde og fremdeles ”premiere” de 6-10 store humanitære organisasjonene med midler, med bakgrunn i at de ”en gang” var så heldige å få milliarder av penger fra spilleautomater som viste seg å ødelegge så manges liv? Eller, er det på tide at de skaper seg nye inntektskilder, slik frivilligheten i årevis har gjort? Vi kan f. eks sammenligne med at idretten skulle gå til Stortinget og be om kompensasjonsordninger hver gang en større sponsoravtale eller inntektsordning ble borte!

Jeg er selv lobbyist og setter stor pris på den fantastiske åpenhet vårt demokrati byr på. I forhold til mange av mine kolleger i andre land, har vi en utrolig god mulighet til å påvirke både Stortinget, regjering og ikke minst mediene med våre saker, fakta, dokumentasjon og politiske forslag og råd. :-)

Jeg ga stafettpinnen videre til min kollega Sten Magne @stenm (twitter) og hans tema ble "Togreisen". Han løste den innen 24 timer og her er den; http://oppgaven.origo.no/-/bulletin/show/504764_oppgave-40-togreisen

Ny opplevelse for meg, men nyttig og morsom. Gøy og se hvordan ulike mennesker løster sin utfordring, enten i form av tekst, bilde, fiktivt eller realistiske opplevelser og historier.

Viktig opptreden av Baasland

Det har kommet noe kritikk av at Skavland slapp til den "kriminelle" biskopsønnen Baasland i beste sendetid på NRK! Blant annet sier tidligere kinodirektør Ingeborg Noræus Hanssen følgende i ett debattinnlegg i Aftenposten;
"Men nå opprøres jeg. Det gjorde meg vondt å få vite at Skavlan av alle, ønsket å løfte frem og opp den unge Baasland som har svindlet for millioner og forbrutt seg mot sin far og sin mor og sin Gud. At Skavlan velger å informere oss om en forbryter, er det verste."

Har Moræus Hanssen og andre kritikere tenkt over hvor viktig signaleffekten av at Baasland valgte å stille opp på riksdekkende TV i beste sendetid? Nei, det tror jeg ikke. Baasland er spilleavhengig og vi vet etterhvert ganske mye om hvordan denne avhengigheten til spill kan ødelegge både spilleren og deres pårørende. Baasland-saken er både trist og dypt tragisk, men vi kan lære noe viktig av hele saken.

For noen år siden ble det spilt for 22 milliarder norske kroner på spilleautomater. Gode inntekter for lag og foreninger over hele landet, men bak "fasaden" ble det etterhvert avdekket sterke og gripende historier om vanlige folk som hadde spilt bort alt de eide, mistet hus og hjem, familie og noen sitt eget liv. Det ble også avdekket et sted mellom 70 til 120.000 spilleavhengige. Og, det var først når de spilleavhengige selv sto frem med sine sterke historier at Stortinget tok affære og fikk fjernet automatene som hadde voldet så mye vondt og vanskelig for så mange.

Spilleavhengighet er en voldsom lidelse for den det gjelder og som regel går deres avhengighet også ut over familie og venner. Jeg har selv hørt historier fra spilleavhengige der de forteller om hus som blir tvangssolgt, familier som går i oppløsning, store gjeldsbyrder som vil følge de resten av livet og vonde opplevelser; - som da pengene gikk rett inn i spilleautomaten istedenfor til barnas julegaver. Det sitter mange familier der ute i dag som vil slite i årevis med gjeld og problemer fordi ett av deres familiemedlemmer brukte opp alle deres penger (og mer) på sin spilleavhengighet.

De internasjonale gamblingsselskapene bruker rå metoder for å trekke til seg spillere - og ikke minst, holde på de. Etikk og moral er ukjente begrep i denne bransjen. Baasland spilte via to slike selskaper internasjonalt som visste om hans pengebruk og problemer, men valgte aldri å foreta seg noe.

Jeg synes det var flott at Baasland stilte opp og fortalte deler av sin historie. den er rå og brutal og får store følger for han og hans familie. Men, den kan også være med å bidra til at færre havner i samme situasjon.

De internasjonale gamblingsselskapene "pumper" milliarder inn i å markedsføre sine spill. La oss håpe at Baaslands historie og tidligere spilleavhengiges historier bidrar til at stadig færre lar seg lokke av denne reklamen. Så langt, viser Lotteritilsynet til at Baasland-saken har bidratt til at færre nordmenn bruker disse nettspillene.

Og, til de som bare ønsker å høre koselige historier fra folk med "plettfri vandel" på Skavland.....det finnes så alt for mange andre underholdningsprogram å ta av.

Giske vil "instruere" Systembolaget

I helgens VG går vår nye næringsminister Giske ut å krever at Systembolaget langt den norske grensen, skal tilby norsk akevitt. Giske burde ta et møte med Vinmonopolet og lære hvordan de faglig vurderer hvilke produkter som skal inn i deres sortiment. Systembolaget jobber på samme måte som Vinmonopolet. Det vil si at de har grundig faglig vurdering av sitt sortiment.
når så ikke norsk akevitt selges hos Systembolaget, handler dette høyst sannsynlig om at disse produktene ikke er mer etterspurt enn andre lignende produkter. Både Systembolaget og Vinmonopolet burde etter min mening fortsatt få drive sin virksomhet basert på sine faglige og grundige vurderinger.
Vinmonopolet har et sortiment på nærmere 18.000 ulike produkt. Det er stadig en rekke mindre produsenter som føler seg "skvise" av polet, men 90 % av kundene sier i deres årlige undersøkelser at de fornøyd med både sortiment og service.

Giske burde forøvrig også huske at han er en del av regjering som vil at handelslekkasjen av alkoholholdige drikkevarer skal begrenses. Nå utgjør grensehandel med alkoholholdige drikkevarer kun 5 % av det totalt konsumerer i Norge. Taxfreesalget av samme produkter utgjør en mye større andel på ca 15 %. Uansett, kjøper nordmenn flest mesteparten av det de drikker av alkohol i Norge og på polet.

Forstår at en næringsminister skal jobbe for at norske bedrifter har best mulige rammevilkår. Men, han bør huske at alkoholholdige drikkevarer også handler om folkehelsa til nordmenn. Regjeringene de siste 10 årene har valgt å holde avgiftene på alkoholholdige drikkevarer på et høyt nivå, fordi man vil verne folks helse og velvære. Kanskje Giske kan finne noen andre bransjer han kan hjelpe - her hjemme? Eksempelvis er den største handelslekkasjen ille for dagligvarehandelen og nå etterhvert en rekke andre bransjer. Han kan jo snakke litt med denne delen av bransjen (dagligvarehandelen) og sjekke om ikke de kan senke sine priser her hjemme - det har de råd til og det vil hjelpe på å begrense grensehandelen - fordi kjøtt, matvarer etc er lokkevarene nordmenn reiser over grensen for å kjøpe :-)

DN-leder med manglende perspektiv

I dagens DN-leder foreslås det ja til klimakvote, nei til taxfreekvote. Svært interressant for oss som har jobbet lenge med å redusere taxfreesalget av bla alkohol som for tiden er den største handelslekkasjen av alkohol og nå utgjør 15% avb det vi totalt konsumerer i Norge. (Grensehandelen med alkohol utgjør 5%)

I lederen sies det at (sitat);
"For mens regjeringen på den ene siden innfører klimakvoter for å gjøre flyreisen dyrere, viderefører den taxfreekvoten som gjør reisen billigere. Taxfreesystemet gir store inntekter til Avinor, som igjen brukes til å finansiere flyplassene rundt om i landet. Alternativet ville være å øke kostnadene for flyselskapene, som igjen ville måtte hente inn pengene fra sine passasjerer.

Slik slår altså den ene kvoten den andre ihjel. Når de reisende kjøper billetten, skal de straffes for å bidra til å ødelegge klimaet. Når de kommer hjem, skal reisen deres subsidieres med avgiftsfrie varer.

Taxfreekvoten bør fjernes. Også det vil være en fornuftig EU-tilpasning. Men det finnes bare én måte et slikt tiltak kan bli akseptert på i befolkningen: Det staten tjener på å fjerne taxfreeordningen, må brukes til å kutte alkoholavgiftene."

Det ikke lederen diskuterer er det faktum at å gi hele befolkningen tilgang til billigere alkohol vil by på store utfordringer. Taxfreesalget med alkohol utgjør altså kun 15% av det vi totalt drikker av alkohol her til lands. Ved å åpne for lavere avgifter for å "kompensere" folk flests tap av taxfreesalget, vil forbruket av alkohol i Norge øke merkbart. Folkehelsa vil lide og helsebudsjettene må økes merkbart i årene fremover.

Vi mener taxfreeordningen må reduseres og gjerne fjernes på sikt. I første omgang kan regjeringen stoppe den utviklingen de selv har lagt opp til. De siste årene har de åpnet for salg ved adkomst og økt vinkvote. Dette har bidratt til at taxfreeordningen har "blåst i været" og er den største handelslekkasjen vi har på alkohol idag. Grensehandelen utgjør 5% og er stabil, til sammenligning.
Regjeringen bør snarest mulig stoppe utvidelsene på Gardermoen, begrense salget ved adkomst og legge føringer på selskapet som står for taxfreesalget.

Så får Avinor finne andre løsninger på hvordan de skal finansiere de mange mindre flyplassene i Norge. For det er jo viktig å være klar over at taxfreesalget utgjør 45% av Avinors inntekter. Gjerne høyere priser på flyreiser for å sikre miljøet vårt bedre. Men, å gi "folket" billigere alkohol er ingen løsning som forsvares gjennom at taxfreesalg av alkohol fjernes.

Regjeringen svikter de svakeste igjen!

Så kom Statsbudsjettet for 2010. Og, på tross av lovnader og tydelig positive utspill fra regjeringen de siste årene, ble rusfeltet den største taperen i neste års statsbudsjett. Regjeringen som vil satse stort på å avskaffe fattigdommen i Norge, velger med sine prioriteringer for 2010 å overse den kanskje aller fattigste gruppen i samfunnet.

Ifjor fikk jeg (vi) en henvendelse fra daværende Helse- og omsorgsminister som mente vi skulle være tålmodige i ytterligere ett år til. For i 2010 var opptrappingsplanen for psykisk helse ferdig og rusfeltet sto for tur. Ifjor la de på omlag 300 millioner til et rusfeltet som har hatt et kraftig etterslep på midler i årevis. Totalt mener regjeringen å ha tilført ca 800 mill til rusfeltet de siste 4-5 årene. I år la de til 150 millioner og dette i det siste året av den opptrappingsplan for rusfeltet som de selv la frem ifbm sin første Soria Moria! Til sammenligning la man inn 9 milliarder til psykisk helse når denne opptrappingsplanen ble lansert. Forøvrig synes jeg det var oppsiktsvekkende uttalelse av tidligere minister Brustad som antydet at rusfeltet skulle nyte godt på "bekostning" av pskykisk helse. Disse to helseområdene henger tett sammen....

Mer enn 4.000 mennesker står i kø for rusbehandling, situasjonen for de mest utsatte heroinavhengige på gaten er svært kritisk og vi har en økende andel "glemte alkoholavhengige" som er langt unna å få nødvendig hjelp. I tillegg er det avdekket de senere årene titusener med barn av rusavhengige som trenger oppfølging og hjelp, samt de mange voksne pårørende som på ulike måter sliter grunnet andres rusbruk.

Nylig avtroppende Helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen har kalt rusomsorgen i Norge en skam. Han og mange av hans kolleger både i regjering og på Stortinget har i tydelige ordlag sagt at dette feltet må prioriteres innenfor Helse-Norge. Det har vært store oppslag i mediene om uverdige forhold for rusomsorgen, som mange politikere ivrig har kommentert. Men, vi kan nå konkludere med at det igjen blir med ord og lite handling. Dette på tross av at det er tverrpolitisk enighet om at dette feltet MÅ løftes opp økonomisk. Jeg tror opposisjonen vil presse på regjeringen ifbm behandlingen av statsbudsjettet 2010 og jeg håper denne gang at regjeringen lytter til en samstemt opposisjon og ikke "overkjører" det som kan bli en etterlengtet nasjonal "dugnad" for et rusfelt på "felgen".

Nå venter jeg i spenning på hvem som blir ny Helse- og omsorgsminister. Om det blir en handlingens kvinne eller mann - eller en ny minister som er raskt på banen for å kommentere enkeltskjebner, enkeltpersoner eller setter ned nye utvalg, fremfor en helhetlig debatt om situasjonen for hele rusomsorgen. Og, det må følge penger med, både til de mest utsatte, til akutthjelp, avrusing, legemiddelassistert og medikamentfri behandling, rehabilitering og oppfølging og til de mange barn av og pårørende til rusavhengige.

Helse-Norge er stort og krevende. Regjeringen har lovet mye til eldreomsorgen og det kan virke som om sykehusene ikke har "bunn i kassen". I tillegg sliter psykiatrien....helt nederst ved bordet sitter rusomsorgen.....og de har sittet der så altfor lenge!!