Tippeligastart :-)

Så var 2009-utgaven av Tippeligaen igang igjen :-) Mitt kjære LSK startet sitt 34 år i den øverste ligaen med uavgjort mot fjorårets seriemester Stabæk. Det overrasket selv en ihuga fans etter den fatale fjorårssesongen. Vår nye trener Henning Berg har lykkes å "revitalisere" spillere som ikke har lykkes på lenge i Fugla-drakta, men best av alt er at han bruker unge og spennende nye talenter på laget fra dag 1.

Etter gårsdagens kamp er det nesten så jeg "tror på" VG og de andre riksavisenes synseres "horoskop"....vi er medaljekandidater?! Eller?? Som Kanarifans siden 1976, har man jo lært seg at ballen fremdeles er rund og at sesongen kan bli lang......men, på den annen side er det så velsignet herlig å holde fanen høyt og leve livet som påståelig og evig optimistisk supporter :-)

Uansett! Skal vi vinne noen medalje iår, må klubben gjøre et eller annet med Arild Sundgot. Han er den i LSKs historie som har scoret flest mål i tippeligakamper, men virker å glemme hva en fotballspiller skal og ikke skal gjøre på banen! Han har fått en lei tendens til å bruke armene i stedenfor beina. Så enten må han bytte idrett eller så får man skaffe til veie en tube superlim og klistre armene hans inntil hoftene....Arild Gilbert Sundgot er en suveren spiller og burde bli husket for sine fantastiske mål og ikke håndballspill på banen!!!

Vår første kamp mot Stabæk foregikk på nye Telenor Arena på Fornebu. Fantastisk flott innendørs arena og det kommer godt med nå som serien starter lenge før vinteren er over. Høy stemning hos både Stabæk-fansen og hos Kanarifansen. Dessverre preges Kanarifansen noe av overivrige og slåssglade supportere som har et tydelig behov for å lage kvalm. Igår klarte noen få av disse å starte en slåsskamp seg imellom oppe på tribunen. Idioti.

Uansett....herlig med Tippeliga igjen, det sort og gule skjerfet om halsen og den lille klumpen i halsen når man synger supportersangen og LSK-spillerne entrer arenaen. Da kjenner man at man er rustet for en ny sesong med oppturer og nedturer og de etterhvert "glade tilrop" eller "sure oppstøt" man mottar fra venner og bekjente som tilkjennegir seg samme intense lidenskap, da gjerne for et helt annet lag!!!

Vi tar medalje. FORZA FUGLA!