Det var for meg ganske sjokkenrende at Nina Karin Monsen er tildelt Fritt Ord-prisen. Men, for å sette meg bedre inn i hva damen egentlig mener, har jeg forsøkt å lese en rekke av hennes uttalelser og publiseringer. Og, jeg ble enda mer sjokkert.
Nina Karin Monsen har sjikanert og mobbet homofile og deres barn. Hun har sammenlignet homofile med utviklingshemmede og karakterisert dere barn som "merket fra fødselen av". Hva får et normalt menneske til å sette deg til doms over andre på denne måte.
Nina Karin Monsen mener hun kun er ute etter å skape debatt om den nye ekteskapsloven, som hun mener avskriver mannen som far og mener barn som ikke får vite hvem pappa er, vil gå til sak mot den norske stat.
Det fikk meg til å tenke over min egen situasjon, som jeg alltid har følt som helt naturlig og normal. Jeg ble adopert av to vannvittig flotte mennesker når jeg var 3 mnd gammel. En mor og en far - så langt, så bra. Min pappa døde når jeg var 16 år og mamma døde for noen år siden. Jeg har ennå ikke følt noe spesielt behov for å finne mine biologiske foreldre. Etter Nina Karin Monsens oppfatning om mor-far-barn og "alle barns instendige ønske om å vite sitt opphav", er jeg vel nærmest å betrakte som "delvis skadet" og ikke helt som alle andre??? At jeg i tillegg har bodd alene med min datter siden hun var 4 år (nå 18 år) burde nå gi meg ekstra dårlig samvittighet. Men, det kan jeg kanskje skylde på min "ikke optimale oppvekst"???
Hvorfor Nina Karin Monsen kan påstå at "alle barn" er svært opptatt av sitt opprinnelig opphav, tro jeg rett og slett ikke på. Tenk på alle de som har heterofile adoptiv- eller fosterforeldre, men vil mangle mulighet til kontakt eller informasjon om biologiske foreldre. Er de "skadeskutt" fra første stund da? eller har vi tro å at deres nåværende foreldre gjennom å gi nærhet, trygghet og kjærlighet kan gi disse barna akkurat den gode oppvekst de har krav på og fortjener?
Når hun også sier at to kvinner eller to menn som får barn ikke kan danne en familie, da lurer jeg på hvordan adoptivforeldre har klart seg. Det har nok gått helt greit, for et barn som er elsket og tatt godt vare på, bryr seg ikke om det er to mammaer eller to pappaer. Og, det finnes et "hav" av unger som har klar seg godt i livet med enten bare mamma eller bare pappa.
Hvem er denne Nina Karin Monsen og hvilket liv lever hun?? Og, hva gjør henne så utrolig kvalifisert til å dømme andres liv og levesett?? Hvem kan "bevise" at heterofile er de beste omsorgspersonene?
Når Nina Karin Monsen påstår at hun har "folk flest" med seg i sitt syn på den nye ekteskapsloven og sitt syn på homofile som omsorgspersoner, tror jeg hun tar ettertrykkelig feil. Mens jeg sitter her å skriver i delvis sinne, ser og hører jeg debatt på TV mellom Kim Friele og Nina Karin Monsen. Jeg blir rørt og stolt når jeg hører på Kim Friele. For en kvinne og for en kamp hun har ført.
Nina Karin Monsen fremstår kun som hysterisk og lite interessert i å lytte til andres synspunkter. Hun er bare en trist dame som jeg ikke kan forstå appellerer til "folk flest".
Tenk om Nina Karin Monsen får et barnebarn som er homofil.....
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar