Lei av narko-dealere!!

Hver dag når jeg går hjem fra jobb passerer jeg en gjeng med unge menn av afrikansk opprinnelse som åpenlyst selger narkotika. Jeg er både dritlei og provosert over å bli utsatt for disse guttene dag etter dag. Det verste er gjengen som står plassert rett bak en av Oslos største videregående skoler, Elvebakken, hvor de aktivt og til tider rimelig agressivt driver "salgs-fremstøt" overfor elevene på skolen. Jeg henter ganske ofte min datter der, siden hun er elev på Elvebakken og vi slår følge hjem. Hun har selv fortalt meg om en rekke ubehagelige opplevelser, hvor denne gjengen med dealere aktivt fotfølger henne og andre og forsøker å selge de narkotika. Enkelte ungdommer melder også om at de har blitt ranet, fordi de har avvist å kjøpe av gjengen.

Dealerne bak Elvebakken står forøvrig bare noen meter unna en barnehage også og selger åpenlyst, mens de kan se rett opp på verandaene i nabolaget, der beboerne har hengt opp bannere der det står "Ikke kjøp dopet ditt her - vi ser deg"....men, det virker å ha liten eller ingen virkning på verken kjøpere eller selgere.

Hvis man står en stund å følger med dealernes virke, er det lett å se hvor de gjemmer dopet sitt og hvem som er kjøperne. Her om dagen så jeg til og med en rimelig profilert person kjøpe dop av gjengen og tenkte for meg selv at; "du burde vært forsiktig med å kjøpe narkotika så åpenlyst".....


Hvorfor er det så vanskelig for politiet å prioritere å gjøre noe med dette "fenomenet"? Det er veldig synlig, både om du passerer Akerselven bak Elvebakken eller om du kommer ut Torggt og over broen til Grunerløkka. Gjengen med dealere står nærmest som "en mur" på vei fra sentrum til Grunerløkka. Og, vi snakker her ikke om rusavhengige som grunnet en vanskelig livssituasjon selger å kjøper narkotika. Dette er unge menn som utnytter andre for å skaffe seg lett-tjente penger.

Jeg har lite forståelse for at dette åpenlyse salget av narkotika bare kan fortsette uten stopp og reaksjoner. Jeg er rett og slett dritlei og sterkt provosert av det og sier fra i tydelige ordlag når de dag etter dag tilbyr meg narkotika "for åpen scene"....snart får jeg vel bank!!!

Uforklarlig forskjellsbehandling

I går fikk min datter telefon fra en god, jevnaldrende venninne som gledestrålende kunne fortelle at hun hadde fått full pott på stipend fra Lånekassen. Flott for henne! Og, hun er ikke den eneste av min datters venner som har vært så heldige å få utbetalt opptil 20.000 i stipend, mens de går andre året på videregående. Min datter får ikke en eneste krone i stipend, på tross av at jeg er eneforsørger, har en normal, men ikke spesielt høy inntekt og alt for mye i lån. Når jeg kontakter Lånekassen får jeg vite at min datter har fått avslag fordi jeg tjener for mye. OK. greit det, men når jeg så sjekker opp forholdene omkring de av hennes venner som mottar store stipend blir jeg både forundret, sint og ikke minst lei meg over det jeg oppfatter som et høyst urettferdig regime hos Lånekassen.

Ett eksempel:
En av min datter venninner bor hos mor, som har valgt å jobbe mindre, fordi hun har store leieinntekter på et stort og gjeldsfritt hus. Hun har også en formue på noen millioner. Faren som har datteren sånn ca 40-50% av tiden er god for over 20 millioner kroner og har en svært høy inntekt. Datteren er også så heldig at hun har fått en egen utdanningskonto av foreldrene på flere hundre tusen kroner. Deres datter får altså full pott stipend mens hun går på videregående, med bakgrunn i at moren som har hovedomsorgen har en inntekt som er akkurat under grensen iflg Lånekassen. At begge foreldrene som forsørger datteren har store formuer og andre store inntekter årlig, har tydeligvis ingenting å si.

Det samme virker å gjelde for flere av min datters venner!!

Jeg kan ikke forstå annet enn at systemet ikke fungerer tilfredstillende. For meg er det helt uvirkelig at det bare virker å være jobbinntekten som skal være utslagsgivende for om barnet ditt er kvalifisert for stipend fra Lånekassen og at man ikke ser på hele den økonomiske situasjonen for mor eller far......

Men, hva kan man gjøre. Ingenting. Min datter har valgt å jobbe hver helg og 2 kvelder i uken ved siden av skolen og setter av penger hver måned inn på sin egen konto som hun skal bruke til videreutdanning etter videregående. Og, så får jeg som forsørger hjelpe til så godt jeg kan mens hun gjør seg ferdig på videregående.

....uansett skal jeg sende Lånekassen et brev eller to og be de om noen forklaringer.

Festtaler til begeistring og besvær?!

Imorgen skal jeg holde et innlegg under Topplederkonferansen til Frivillighet Norge, hvor jeg forøvrig er styremedlem. Den store utfordringen har vært å holde meg innenfor "rammen" på 5 minutter, når budskapet engasjerer meg sterkt!! Men, tid skal respekteres, særlig når flere skal formidle andre viktige saker :-)
Jeg skal snakke om Regjeringens innsats for å realisere et viktig tiltak i sin egen "Frivillighetsmelding" og lovnader fra Soria-Moria-erklæringen!
Regjeringen lovet i 2007 å gjennomgå alle statlige støtteordninger for å oppfylle følgende lovnader i Soria-Moria-erklæringen;

«For å sikre rekruttering av aktive og tillitsvalgte, er det nødvendig å redusere det administrative arbeidet i organisasjonene og frigjøre mer tid til aktivitet.»
«Regjeringen vil respektere organisasjonenes egenart ved å redusere bruken av prosjektmidler. En større andel av tilskuddmidlene skal tildeles i form av frie midler.»
«Regjeringen vil tilpasse regelverk og tilskuddsordninger til dagens organisasjonsstruktur for å inkludere nye organisasjoner, organisasjonsformer og ad hoc engasjement.»

Etter en sjekk av Regjeringens arbeid så langt (de har vel knapt 1 år igjen...) er det bare å konkludere med at lite eller intet har skjedd som lovet.

I mitt arbeid med å sjekke ut hva som har blitt sagt, lovet og effektuert, fant jeg frem en av de mer enn 15 foredragene jeg siden midten av 90-tallet har holdt om akkurat dette temaet. Joda...et foredrag jeg holdt 1995 er dessverre like aktuelt idag. Og, jammen er det noen regjeringer som har lovet det samme, gang på gang. Det startet med Jagland (1997), Bondevik 1 og 2 og nå senest den rød-grønne regjeringen. Alle har holdt flammende taler om hvor viktig og avgjørende frivilligheten er for det norske velferdsamfunnet. Og, alle har "tatt" signalene fra de frivillige organisasjonene og varslet at de vil oppfylle noen av de viktigste kriteriene for at frivilligheten skal kunne skape mer aktivitet, gjennom;

Frivilligheten har i en årrekke anmodet staten om å forenkle og forbedre den offentlige støtteordningene. Frivilligheten ønsker og vil sikre mest mulig aktivitet og minst mulig byråkrati og papirarbeid. Vi vil ha mer for penga!
Dette vil også gi det offentlig mer valuta for pengene og mindre byråkrati og arbeidstimer.
I tillegg ønsker man å kunne få mulighet for tildeling av midler over noen flere år. Idag får man tildelt kun ett år av gangen og det gjør det veldig usikkert og uforutsigbart for de fleste frivillige organisasjoner (skulle gjerne sett hvilken næringsbedrift som hadde funnet seg i det...)

Men, dessverre har det blitt med praten.
Nå står friviligheten kanskje overfor en av de tyngste og mest utfordrende perioder med tanke å finansiering av sin aktivitet. Blant annet mener jeg det henger sammen med følgende forhold;

- Finanskrisen blir en stor utfordring for lag og foreningen som normalt sett baserer sin aktivitet på sponsormidler
- Antall mottakere av tippemidlene har økt – men det høyst usikkert ennå om de nye spillterminalene til Norsk Tipping vil sikre forventet overskudd
- Grasrotandelen er en positiv håndsrekning til lokale lag og foreningen, men så lenge disse midlene også skal tas av eksisterende tippeoverskudd og automaten så langt ikke er noen suksess, blir det mindre på alle av dagens mottakere av tippeoverskudd.

Om Regjeringen hadde satt fart på sine lovnader kunne kanskje frivilligheten hatt større sjanse for å sikre seg mer midler, uten for mye byråkrati og med større forutsigbarhet.

Det må også nevnes at Regjeringen lovet "på tro og ære" i Soria-Moria-erklæringen at frivilligheten skulle få full momskompensasjon. Det er et stort tankekors at lag og foreningen over hele landet må betale moms på aktivitet som faktisk skapes gjennom gratis og frivillig innsats......men, den gang ei. På tross av at hele opposisjonen på Stortinget mener full momskompensasjon må realiseres, løper Regjeringen fra sine lovnader...igjen. Og, det kan de jo gjøre...de er i flertall på Stortinget!

Ser frem til den dagen når våre folkevalgte gjør alvor av alle sine mange festtaler om frivilligheten.

(NB! Bildet viser vår "Frivillighetsminister".....)