At det "blåser på toppene" og at det er krevende å være topp-politiker, er det ingen tvil om. Norsk medier er flinke til å synliggjøre enhver politikers både opp- og nedturer - særlig de sistenevnte. Og, vi har mange opposisjonspolitikere i dette landet, som er svært dyktige på å kreve "svar" og "avganger", så snart en politiker med makt i posisjon, skulle gjøre en bommert eller "gå på trynet" i en sak.
Spørsmålet noen kanskje snart må stille, er om det ikke bør gå en grense et sted, for hvor mange "drittpakker" en og samme person skal kunne tåle.
Igår kom meldingen om at Justisminister Knut Storberget var lagt inn på sykehus. Han hadde iflg mediene, "kollapset" i sitt eget hjem og blitt kjørt i ambulanse til sykehuset. Og, nå spekuleres det naturligvis i hva som feiler han eller hva som var årsaken til "kollapsen". Hva som har skjedd vet nok bare Storberget og hans familie og det burde vel i grunnen holde???! Uansett er det ikke så vanskelig å tenke seg frem til at den harde medfarten ministeren har fått på Stortinget og i mediene kan ha hatt en medvirkende årsåk til at han nå er syk.
Jeg håper Storberget ikke feiler noe alvorlig, at han blir snarlig frisk og at han kommer raskt tilbake på kontoret sitt - fordi han fortjener det!!! Jeg har ingen personlig relasjon til Knut Storberget, men har hatt muligheten til å både samarbeide med han og møtt han i mange jobbsammehenger. Jeg har fått anledning til en titt inn i en rekke av de sakene han er opptatt av og jobbet med/for de siste årene. Jeg opplever å ha møtt en dedikert Justisminister, som vil ha resultater på mange områder, fordi han har et ekte og oppriktig engasjement for saken -/ene. Og, han har fått til ganske mye som vil ha positiv virkning for storsamfunnet over tid. Men, på samme tid har han som alle andre politikere foretatt noen manøvreringer som kanskje burde vært ugjort eller omgjort.
Jeg har reagert sterkt på det presset som har vært utøvd på Storberget. Spesielt håpløst blir alle utspillene fra opposisjonen som omtrent har stått i kø for å kreve hans avgang eller dra han inn på Stortinget "for å forklare seg". Og, mediene har nærmest "fråtset" i negative oppslag om han. Men, ingenting er vel mer fantastisk for medie-Norge, enn at de om mulig kan "hjelpe til" med å få felt en statsråd. Tenk deg så mye mer man får å skrive om da...........
Knut Storberget var også en aktiv opposisjonspolitiker og krevde også mye av både Bondevik 1 og Bondevik 2-regjeringene.....så han var garantert forberedt på motstand og "takk for sist".
Men, spørsmålet jeg er opptatt av, er om det ikke finnes en grense for "forfølgelse" innenfor norsk politikk.
Storberget har hatt mange tøffe saker på en gang. Mest krevende har nok politiets aksjoner vært og godt hjulpet av Hijab-debatten, blasfemi-saken og Killengren-debatten, skulle jeg tro at det på et tidspunkt kan bli for mye. I slike situasjoner bør man ha en skulder eller to å lene seg på. En sjef og noen regjeringskolleger som trer støttende til ville sannsynligvis gjort hverdagen noe lettere å håndtere. For det er jo slik at en statsråd som regel realiserer sin egen regjerings politikk. Det er jo nettopp det Storberget har gjort og intet annet. Hadde jeg hatt statsministeren som sjef, hadde jeg vært veldig skuffet. Jeg synes ikke han har vært en synlig og støttende leder i den situasjonen som Justisministeren har befunnet seg i og det er i grunnen ganske håpløst, så lenge det er regjeringens vedtatte politikk som Storberget har slåss for.
Uansett....jeg håper han kommer raskt tilbake, at han gidder å fortsatt stå på for fellesskapet og jeg ønsker meg en debatt om grensene for hva man skal kunne utsette enkeltmennesker for. Alternativet vil være at man ikke klarer å rekruttere dyktigere folk inn i viktige posisjoner i samfunnet og sitter igjen med politikere som ikke vil tørre å fremme verken viktige eller kontroversielle saker.
Jeg håper forøvrig at både Erna, Carl Ivar, Siv og store deler av medie-Norge kan stille seg litt i "skammekroken" og tenke nøye over om det virkelig er nødvendig å gå så kratig til angrep som de har gjort overfor Justisministeren den siste tiden. Ta med dere Arne Johannessen og Politiets Fellesforbund også!
God bedring, Knut!
