Værekraft

Denne uken fikk jeg muligheten til å være med på en visning av filmen "Værekraft". Det var en sterk, ærlig og tankevekkende film om sangeren og foredragsholderen Anne Margrethe Lund. En sterk kvinne som ble blind som barn og som senere ble hardt angrepet av kreft.

Med sitt budskap Værekraft mente Anne Margrethe den grunntonen som alle har fått utdelt fra fødselen av og som kun et fåtall av oss tar i bruk i løpet av livet. Men hva skjer den dagen utfordringen eller krisen rammer oss? Hvilke strenger skal vi da spille på for å komme tilbake til samfunnslivet? Les mer om Værekraft og Anne Magrethe her: http://www.varekraft.no/

Sjekk også ut den flotte CD-en hun ga ut før sin død 16. mai 20. Du kan også se trailer fra filmen på nettsiden.

Værekraft er et flott og viktig ord. Alle kan være noe for andre og seg selv, uansett utgangspunkt i livet. I dagens samfunn trenger vi nettopp fokus på dette. Alle har ikke grunnlag for å falle inn i de rammer som arbeidslivet eller samfunnet har lagt opp. Dette kan være handikappede, sykdomsrammede, rusavhengige/tidligere rusavhengige osv. Men, felles for oss alle, er at vi i oss har ulike egenskaper som gjør oss unike, om bidraget et stort eller lite.

Flere har skrevet bra om Værekraft, som blant annet http://twitter.com/stmarthinsen i denne artikkelen; http://www.bt.no/meninger/kronikk/Vaerekraft-gir-samfunnet-baerekraft-965510.html

Og, http://twitter.com/padlofil i dette blogginnlegget; http://www.homoludens.no/2009/09/18/borgerl%c3%b8nn-og-v%c3%a6rekraft/

Værekraft. Jeg liker ordet og komme garantert til å bruke det :-)

Demokratiske prosesser for fall??

Stortingsrepresentanter i de ulike komiteene har igjen brukt timesvis på å lytte til ulike organisasjoner ifbm høringer om statsbudsjettet 2010. I tillegg er det lagt ned mange timers arbeid ifbm de ulike komiteers innstillinger. Som fast lobbyist på Stortinget har jeg og min organisasjon brukt vår mulighet til å spille inn forslag til endringer i statsbudsjettet på et felt der vi mener Regjeringen burde satt inn større ressurser - rusomsorgen. Det samme har nok svært mange andre organisasjoner også gjort.
Men, det hele det virker som ganske bortkastet tid for både organisasjonene og svært mange Stortingsrepresentanter. Ihvertfall når man hører (og ser) følgende fra de ulike debattene;
"Ap svarer KrFs Dagrun Eriksen på spørsmål om vitsen med høringer, følgende; "Det er nok ingen som forventer endringer- og det er greit for virkelighetsforståelsen"...."

Kari Kjønaas Kjos fra Frp stilte også et lignende spørsmål i anledning debatten om Helse- og omsorgskomiteens innstilling til statsbudsjett 2010. Men, hun fikk ikke noe svar fra regjeringspartiet APs representant som gjorde noen noe klokere.

For oss som driver lobbyarbeid overfor Stortinget og regjering, kan vi nok leve med at vi ikke så ofte får gjennomslag for våre saker ifbm disse høringene. Vi har andre kanaler og muligheter som vi naturligvis kan bruke og erfarer at om man jobber jevnt og trutt over tid - kommer resultatene til slutt.

Men, jeg tenker at det må bli ganske demotiverende for etterhvert mange Stortingsrepresentanter å sitter på Stortinget, når det virker umulig å bidra til endringer og forbedringer. Når regjeringen har talt, så blir det slik. Eller?

Utfordringen

I helgen fikk jeg en utfordring fra valganalytiker, skribent og statsviter Svein Tore Marthinsen @stmarthinsen på http://oppgaven.origo.no/
Den skulle løses innen 24 timer. Emnet er gitt av den som utfordrer deg og du kan velge å skrive en historie, fiktiv, realistisk, bruke bilder etc etc.
Jeg fikk temaet "Den sleipe lobbyisten" og valgte å løse den ved å skrive om en realistisk hendelse, som jeg selv har vært en del av.

Oppgave #39: Den sleipe lobbyisten
Jeg løser oppgaven med å skrive en historisk hendelse fra virkelighetens lobby-verden som skjedde i perioden 2001-2003….og, som enda ikke har ”landet”….

I starten av 2000-tallet fikk mange foreningen og lag milliarder av midler fra spilleautomater, utplassert i butikker, på kjøpesenter, kiosker, bensinstasjoner og utesteder. Ja, omtrent over alt der man beveget seg fant man disse hissige automatene, som regel okkupert av en eller flere spillere. 22 milliarder ble årlig omsetning fra de mange automatene landet over. Så kom de første historiene om menn og kvinner som spilte bort alt de eide og gjerne litt mer. Spilleavhengige som spilte bort huset, familien, jobb og satt igjen med gjeld de umulig kunne betjene. Forskerne og behandlere kunne legge frem rapporter som viste at Norge hadde mellom 80-120.000 spilleavhengige som var totalt hektet på landets mange spilleautomater. Når disse historiene fikk ansikter gjennom mediene, våknet endelig Stortinget. Da startet også en beinhardt kamp mellom de som ville fjerne automatene for å verne de spilleavhengige, eierne og distributørene av automatene og organisasjoner som i årevis hadde fått milliarder av overskuddet fra automatene, enkelt og lettvint opp i hendene. Enkelte organisasjoner hadde inntekter fra automatene på over 500 millioner årlig. Selvfølgelig hadde disse pengene i hovedsak gått ti viktige tiltak i regi av de samme organisasjonene, men dessverre på bekostning av mennesker som hadde spilt bort alt de eide og som stå ribbet igjen.

Mens brorparten av frivillige organisasjoner forberedte seg på at Stortinget og regjering ville fjerne de aggressive automatene og utvikle nye og ikke avhengighetsskapende automater og spill, pågikk en lobbyinnsats uten sidestykke bestående av noen få sterke organisasjoner i det stille. 6-10 store organisasjoner ”snek seg inn bakveien” på Stortinget og fikset en egen ”avtale” med regjering og storting som sikret de en ”overgangsordning” når de aggressive automatene ble historie. Dette visste ikke resten av de frivillige organisasjonene som med bakgrunn i overveldende dokumentasjon om spilleavhengighet knyttet til de aggressive spilleautomatene, innså at de måtte sikre seg midler til sitt arbeid gjennom nye og mer etisk forsvarlige tiltak. Mange av disse organisasjonene hadde levd godt med midler fra spilleautomater på titalls millioner kroner årlig.

Når Stortinget i 2003/2004 besluttet at de aggressive spilleautomatene skulle fjernes og erstattes med nye (ikke avhengighetsskapende) automater i regi av Norsk Tipping, var de mange spilleavhengige og deres pårørende svært glade. Det samme var store deler av frivillige organisasjoner som enten hadde sagt nei til midler fra automatene av etiske og moralske grunner og de mange organisasjoner som etter hvert innså at deres kjærkomne inntekter hadde bidratt til så mange tragedier. Det de fleste ikke visste om var den/de ”sleipe” lobbyistene som hadde ”fikset” seg en egen avtale med Stortinget som sikret at de i flere år fremover ville få minst 18% av det totale overskuddet til Norsk Tipping som en kompensasjon fordi de mistet store inntekter fra de aggressive spilleautomatene.

Nå i 2009 sitter de samme 6-10 organisasjonene å håver inn 18% av tippeoverskuddet med bakgrunn i at de i at gjorde seg rike på andres ulykke (de spilleavhengige). Resten av de frivillige organisasjonene som siden 2004 har stått uten sine titalls millioner i automatinntekter, har klart seg, men fikk aldri noen tilgang tippemidlene. Mange vil si de 6-10 organisasjonene som nå sitter med 18% av tippeoverskuddet pga tidligere store inntekter fra avhengighetsskapende automater gjorde et ”kunststykke” av et lobbyarbeid på Stortinget. Mange vil kalle de sleipe lobbyister.

Nå er nye ikke-avhengighetsskapende automater ute på markedet gjennom Norsk Tipping. De spiller inn akkurat så lite som meningen er – dvs. de er så lite aggressive at det ikke er registrert spilleavhengighet knyttet til disse automatene. Men, det betyr mindre penger i kassen til Norsk Tipping og siden vi nå har flere mottakere av tippeoverskuddet, blir det mindre på hver mottaker, og brorparten av frivillige organisasjoner står utenfor tippeordningen. Hva skjer når idretten får flere 100 talls millioner mindre å ”rutte med”, når kultur-Norge mangler noen 100 talls millioner? Og, hva om resten av frivilligheten ”krever” sin ”rettmessige” del av tippeoverskuddet. Vil Stortinget da ta en ny runde og fremdeles ”premiere” de 6-10 store humanitære organisasjonene med midler, med bakgrunn i at de ”en gang” var så heldige å få milliarder av penger fra spilleautomater som viste seg å ødelegge så manges liv? Eller, er det på tide at de skaper seg nye inntektskilder, slik frivilligheten i årevis har gjort? Vi kan f. eks sammenligne med at idretten skulle gå til Stortinget og be om kompensasjonsordninger hver gang en større sponsoravtale eller inntektsordning ble borte!

Jeg er selv lobbyist og setter stor pris på den fantastiske åpenhet vårt demokrati byr på. I forhold til mange av mine kolleger i andre land, har vi en utrolig god mulighet til å påvirke både Stortinget, regjering og ikke minst mediene med våre saker, fakta, dokumentasjon og politiske forslag og råd. :-)

Jeg ga stafettpinnen videre til min kollega Sten Magne @stenm (twitter) og hans tema ble "Togreisen". Han løste den innen 24 timer og her er den; http://oppgaven.origo.no/-/bulletin/show/504764_oppgave-40-togreisen

Ny opplevelse for meg, men nyttig og morsom. Gøy og se hvordan ulike mennesker løster sin utfordring, enten i form av tekst, bilde, fiktivt eller realistiske opplevelser og historier.

Viktig opptreden av Baasland

Det har kommet noe kritikk av at Skavland slapp til den "kriminelle" biskopsønnen Baasland i beste sendetid på NRK! Blant annet sier tidligere kinodirektør Ingeborg Noræus Hanssen følgende i ett debattinnlegg i Aftenposten;
"Men nå opprøres jeg. Det gjorde meg vondt å få vite at Skavlan av alle, ønsket å løfte frem og opp den unge Baasland som har svindlet for millioner og forbrutt seg mot sin far og sin mor og sin Gud. At Skavlan velger å informere oss om en forbryter, er det verste."

Har Moræus Hanssen og andre kritikere tenkt over hvor viktig signaleffekten av at Baasland valgte å stille opp på riksdekkende TV i beste sendetid? Nei, det tror jeg ikke. Baasland er spilleavhengig og vi vet etterhvert ganske mye om hvordan denne avhengigheten til spill kan ødelegge både spilleren og deres pårørende. Baasland-saken er både trist og dypt tragisk, men vi kan lære noe viktig av hele saken.

For noen år siden ble det spilt for 22 milliarder norske kroner på spilleautomater. Gode inntekter for lag og foreninger over hele landet, men bak "fasaden" ble det etterhvert avdekket sterke og gripende historier om vanlige folk som hadde spilt bort alt de eide, mistet hus og hjem, familie og noen sitt eget liv. Det ble også avdekket et sted mellom 70 til 120.000 spilleavhengige. Og, det var først når de spilleavhengige selv sto frem med sine sterke historier at Stortinget tok affære og fikk fjernet automatene som hadde voldet så mye vondt og vanskelig for så mange.

Spilleavhengighet er en voldsom lidelse for den det gjelder og som regel går deres avhengighet også ut over familie og venner. Jeg har selv hørt historier fra spilleavhengige der de forteller om hus som blir tvangssolgt, familier som går i oppløsning, store gjeldsbyrder som vil følge de resten av livet og vonde opplevelser; - som da pengene gikk rett inn i spilleautomaten istedenfor til barnas julegaver. Det sitter mange familier der ute i dag som vil slite i årevis med gjeld og problemer fordi ett av deres familiemedlemmer brukte opp alle deres penger (og mer) på sin spilleavhengighet.

De internasjonale gamblingsselskapene bruker rå metoder for å trekke til seg spillere - og ikke minst, holde på de. Etikk og moral er ukjente begrep i denne bransjen. Baasland spilte via to slike selskaper internasjonalt som visste om hans pengebruk og problemer, men valgte aldri å foreta seg noe.

Jeg synes det var flott at Baasland stilte opp og fortalte deler av sin historie. den er rå og brutal og får store følger for han og hans familie. Men, den kan også være med å bidra til at færre havner i samme situasjon.

De internasjonale gamblingsselskapene "pumper" milliarder inn i å markedsføre sine spill. La oss håpe at Baaslands historie og tidligere spilleavhengiges historier bidrar til at stadig færre lar seg lokke av denne reklamen. Så langt, viser Lotteritilsynet til at Baasland-saken har bidratt til at færre nordmenn bruker disse nettspillene.

Og, til de som bare ønsker å høre koselige historier fra folk med "plettfri vandel" på Skavland.....det finnes så alt for mange andre underholdningsprogram å ta av.

Giske vil "instruere" Systembolaget

I helgens VG går vår nye næringsminister Giske ut å krever at Systembolaget langt den norske grensen, skal tilby norsk akevitt. Giske burde ta et møte med Vinmonopolet og lære hvordan de faglig vurderer hvilke produkter som skal inn i deres sortiment. Systembolaget jobber på samme måte som Vinmonopolet. Det vil si at de har grundig faglig vurdering av sitt sortiment.
når så ikke norsk akevitt selges hos Systembolaget, handler dette høyst sannsynlig om at disse produktene ikke er mer etterspurt enn andre lignende produkter. Både Systembolaget og Vinmonopolet burde etter min mening fortsatt få drive sin virksomhet basert på sine faglige og grundige vurderinger.
Vinmonopolet har et sortiment på nærmere 18.000 ulike produkt. Det er stadig en rekke mindre produsenter som føler seg "skvise" av polet, men 90 % av kundene sier i deres årlige undersøkelser at de fornøyd med både sortiment og service.

Giske burde forøvrig også huske at han er en del av regjering som vil at handelslekkasjen av alkoholholdige drikkevarer skal begrenses. Nå utgjør grensehandel med alkoholholdige drikkevarer kun 5 % av det totalt konsumerer i Norge. Taxfreesalget av samme produkter utgjør en mye større andel på ca 15 %. Uansett, kjøper nordmenn flest mesteparten av det de drikker av alkohol i Norge og på polet.

Forstår at en næringsminister skal jobbe for at norske bedrifter har best mulige rammevilkår. Men, han bør huske at alkoholholdige drikkevarer også handler om folkehelsa til nordmenn. Regjeringene de siste 10 årene har valgt å holde avgiftene på alkoholholdige drikkevarer på et høyt nivå, fordi man vil verne folks helse og velvære. Kanskje Giske kan finne noen andre bransjer han kan hjelpe - her hjemme? Eksempelvis er den største handelslekkasjen ille for dagligvarehandelen og nå etterhvert en rekke andre bransjer. Han kan jo snakke litt med denne delen av bransjen (dagligvarehandelen) og sjekke om ikke de kan senke sine priser her hjemme - det har de råd til og det vil hjelpe på å begrense grensehandelen - fordi kjøtt, matvarer etc er lokkevarene nordmenn reiser over grensen for å kjøpe :-)

DN-leder med manglende perspektiv

I dagens DN-leder foreslås det ja til klimakvote, nei til taxfreekvote. Svært interressant for oss som har jobbet lenge med å redusere taxfreesalget av bla alkohol som for tiden er den største handelslekkasjen av alkohol og nå utgjør 15% avb det vi totalt konsumerer i Norge. (Grensehandelen med alkohol utgjør 5%)

I lederen sies det at (sitat);
"For mens regjeringen på den ene siden innfører klimakvoter for å gjøre flyreisen dyrere, viderefører den taxfreekvoten som gjør reisen billigere. Taxfreesystemet gir store inntekter til Avinor, som igjen brukes til å finansiere flyplassene rundt om i landet. Alternativet ville være å øke kostnadene for flyselskapene, som igjen ville måtte hente inn pengene fra sine passasjerer.

Slik slår altså den ene kvoten den andre ihjel. Når de reisende kjøper billetten, skal de straffes for å bidra til å ødelegge klimaet. Når de kommer hjem, skal reisen deres subsidieres med avgiftsfrie varer.

Taxfreekvoten bør fjernes. Også det vil være en fornuftig EU-tilpasning. Men det finnes bare én måte et slikt tiltak kan bli akseptert på i befolkningen: Det staten tjener på å fjerne taxfreeordningen, må brukes til å kutte alkoholavgiftene."

Det ikke lederen diskuterer er det faktum at å gi hele befolkningen tilgang til billigere alkohol vil by på store utfordringer. Taxfreesalget med alkohol utgjør altså kun 15% av det vi totalt drikker av alkohol her til lands. Ved å åpne for lavere avgifter for å "kompensere" folk flests tap av taxfreesalget, vil forbruket av alkohol i Norge øke merkbart. Folkehelsa vil lide og helsebudsjettene må økes merkbart i årene fremover.

Vi mener taxfreeordningen må reduseres og gjerne fjernes på sikt. I første omgang kan regjeringen stoppe den utviklingen de selv har lagt opp til. De siste årene har de åpnet for salg ved adkomst og økt vinkvote. Dette har bidratt til at taxfreeordningen har "blåst i været" og er den største handelslekkasjen vi har på alkohol idag. Grensehandelen utgjør 5% og er stabil, til sammenligning.
Regjeringen bør snarest mulig stoppe utvidelsene på Gardermoen, begrense salget ved adkomst og legge føringer på selskapet som står for taxfreesalget.

Så får Avinor finne andre løsninger på hvordan de skal finansiere de mange mindre flyplassene i Norge. For det er jo viktig å være klar over at taxfreesalget utgjør 45% av Avinors inntekter. Gjerne høyere priser på flyreiser for å sikre miljøet vårt bedre. Men, å gi "folket" billigere alkohol er ingen løsning som forsvares gjennom at taxfreesalg av alkohol fjernes.

Regjeringen svikter de svakeste igjen!

Så kom Statsbudsjettet for 2010. Og, på tross av lovnader og tydelig positive utspill fra regjeringen de siste årene, ble rusfeltet den største taperen i neste års statsbudsjett. Regjeringen som vil satse stort på å avskaffe fattigdommen i Norge, velger med sine prioriteringer for 2010 å overse den kanskje aller fattigste gruppen i samfunnet.

Ifjor fikk jeg (vi) en henvendelse fra daværende Helse- og omsorgsminister som mente vi skulle være tålmodige i ytterligere ett år til. For i 2010 var opptrappingsplanen for psykisk helse ferdig og rusfeltet sto for tur. Ifjor la de på omlag 300 millioner til et rusfeltet som har hatt et kraftig etterslep på midler i årevis. Totalt mener regjeringen å ha tilført ca 800 mill til rusfeltet de siste 4-5 årene. I år la de til 150 millioner og dette i det siste året av den opptrappingsplan for rusfeltet som de selv la frem ifbm sin første Soria Moria! Til sammenligning la man inn 9 milliarder til psykisk helse når denne opptrappingsplanen ble lansert. Forøvrig synes jeg det var oppsiktsvekkende uttalelse av tidligere minister Brustad som antydet at rusfeltet skulle nyte godt på "bekostning" av pskykisk helse. Disse to helseområdene henger tett sammen....

Mer enn 4.000 mennesker står i kø for rusbehandling, situasjonen for de mest utsatte heroinavhengige på gaten er svært kritisk og vi har en økende andel "glemte alkoholavhengige" som er langt unna å få nødvendig hjelp. I tillegg er det avdekket de senere årene titusener med barn av rusavhengige som trenger oppfølging og hjelp, samt de mange voksne pårørende som på ulike måter sliter grunnet andres rusbruk.

Nylig avtroppende Helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen har kalt rusomsorgen i Norge en skam. Han og mange av hans kolleger både i regjering og på Stortinget har i tydelige ordlag sagt at dette feltet må prioriteres innenfor Helse-Norge. Det har vært store oppslag i mediene om uverdige forhold for rusomsorgen, som mange politikere ivrig har kommentert. Men, vi kan nå konkludere med at det igjen blir med ord og lite handling. Dette på tross av at det er tverrpolitisk enighet om at dette feltet MÅ løftes opp økonomisk. Jeg tror opposisjonen vil presse på regjeringen ifbm behandlingen av statsbudsjettet 2010 og jeg håper denne gang at regjeringen lytter til en samstemt opposisjon og ikke "overkjører" det som kan bli en etterlengtet nasjonal "dugnad" for et rusfelt på "felgen".

Nå venter jeg i spenning på hvem som blir ny Helse- og omsorgsminister. Om det blir en handlingens kvinne eller mann - eller en ny minister som er raskt på banen for å kommentere enkeltskjebner, enkeltpersoner eller setter ned nye utvalg, fremfor en helhetlig debatt om situasjonen for hele rusomsorgen. Og, det må følge penger med, både til de mest utsatte, til akutthjelp, avrusing, legemiddelassistert og medikamentfri behandling, rehabilitering og oppfølging og til de mange barn av og pårørende til rusavhengige.

Helse-Norge er stort og krevende. Regjeringen har lovet mye til eldreomsorgen og det kan virke som om sykehusene ikke har "bunn i kassen". I tillegg sliter psykiatrien....helt nederst ved bordet sitter rusomsorgen.....og de har sittet der så altfor lenge!!

Rusomsorg i krise - heroin svaret?!

Igjen har TV2 Tabloid hatt en debatt om norsk narkotikapolitikk og de utfordringene som tusenvis av rusavhengige står overfor. Eller? Det ble vel igjen en ny debatt med samme innhold som de siste debattene både Tabloid og andre riksmedier har kjørt rundt temaet. Det blir et spørsmål om heroin til de mest trengende! De samme folkene sitter å diskuterer hver gang og lite nytt kommer frem.

Vi har en Helse-minister som i snart 2 år har sagt i alle sammenhenger at rusfeltet er forsømt. Hans egen regjering har sagt det samme i over 4 år. Men, spørsmålet er om verken ministeren eller regjeringen er villige til å faktisk iverksette nødvendige tiltak for å løse situasjonen.

Heroin til de mest utslåtte er omstridt og så langt er et tilnærmet fagfelt og fagfolk usikre på om dette er en god løsning. De fleste mener subutex og metadon er mer kvalifisert overfor denne gruppen.

Men, uansett om det blir heroinassistert behandling, mer metadon, mer subutex, vil neppe de mest utslåtte få en særlig mye bedre livssituasjon. All behandling, også legemiddel assistert behandling vil kreve bolig, oppfølging og sosial rehabilitering overfor en gruppen. Dette har vært fraværende i de fleste ledd av rusomsorgen i mange år og er kostnadskrevende.

I tillegg finnes det tusenvis av heroinavhengige og pillemisbrukere som vi ikke ser på gata hver dag. Hva med disse? Og, de over 100.000 alkoholavhengige som trenger behandling og oppfølging.

Jeg blir glad hver gang rus er tema i mediene. I et stadig tøffere Helse-Norge sliter rusomsorgen med å få fokus. Men, jeg er skuffet over mediene manglende innsikt og forståelse av de mange utfordringene dette feltet står overfor. De handler ikke bare om noen 100-talls personer på den såkalte "Plata". Det eneste mediene retter fokus på er enkelttiltak og enkeltskjebner. Vi er nødt til å ha et bredere perspektiv.

Vi må sikre gode tiltak for de mest utslåtte, alle de andre som er avhengig av narkotiske stoffer, piller eller alkohol, men mest av alt må vi sikre bedre oppfølging og rehabilitering av de alle. Om man glemmer den sosiale dimensjonen knyttet til rusproblemene, vil vi aldri klare å hjelpe de som sliter til daglig med rus.

Og, når skal mediene spørre Bjarne Håkon Hanssen om når han skal iverksette tilstrekkelig med tiltak overfor et område i Helse-Norge som han selv mener ikke har vært prioritert og verdsatt??

Om en uke kommer statsbudsjettet for 2010. Jeg tror ikke rusfeltet får noe stort økonomisk løft denne gangen heller. Skal regjeringen innfri løftene om bedre sykehustilbud og ikke minst satsinger i eldreomsorgen er jeg redd rusavhengige står for langt bak i køen - igjen. Men, kanskje Hanssen innfrir?

Venstre tar feil om lokaldemokrati

Debatten om skjenketider er på gang igjen, med bakgrunn i at Regjeringen nå har sendt ut på høring forslag til revisjon av Alkoholloven. Ett av forslagene er å stenge alle utesteder en -1- time tidligere over hele landet. I Alkoholloven ligger det idag en begrensning til maks skjenketid for alle landets utesteder til kl. 03.00 (+ halvtimen som følger). Nå mener Regjeringen at det vil være klokt å redusere maksimal skjenketid med en -1- time til maks kl 02.00. Og, dette gjør de med massiv forskning og erfaringer i ryggen, som viser at nettopp en slik begrensning vil bidra til mindre fyll og vold som har blitt et kritisk problem i flere store byer.

Da kaster Venstres Elvestuen seg inn i debatten med full styrke og roper at lokaldemokratiet er truet. Dette virker for dumt. Det har siden 2004 vært opp til lokaldemokratiet - dvs lokal- og kommunepolitikere å styre skjenkepolitikken lokalt. De har kun måtte forholde seg til en makstid for skjenking på landsbasis, som har vært maks til kl. 03.00 og nå blir endret til 02.00. Ingen lokal- eller kommunepolitikere vil miste noen rett til fremdeles å styre skjenkepolitikken i sin bydel eller kommmune, gjennom dette forslaget. Det handler absolutt ikke om at noen vil ta fra lokal- eller kommunepolitikerne makta til å styre og regulere selv!!

Bakgrunnen for forslaget om å begrense makstiden på alle skjenkesteder henger sammen med den stadig økende fylla og volden man ser i tilknytning til skjenkestedene i de store byene. Oslo er verstingsbyen og er "unik" i internasjonal sammenheng. Få storbyer må sette opp fysiske sperringer i gater med mye fyll for å verne folk flest. Slik er helgene i Oslo, hvor politiet bruker 300 menn og kvinner for å holde kontroll på fulle voksne mennesker.

Imidlertid hadde vi ikke hatt debatten om kortere skjenketider om utelivsbransjen hadde tatt de nødvendige grep selv. I mer enn 10 år har vi og de fått rapporter som viser at overskjenking av allerede alt for fulle mennesker og skjenking av mindreårige er et stort problem. Bransjen har selv ikke gjort særlig forå rydde opp i dette - ei heller deres interesseorganisasjoner HSH eller NHO. Hadde utestedene overholdt lovverket ville vi unngått mye av fylla og volden! Nå skal det sies at det finnes gode og seriøse aktører som gjør en flott jobb å dette området, men dessverre preger og dominerer ennå den useriøse delen av utelivsbransjen byene og spesielt Oslo.

Kritikerne av forslaget som bla Elvestuen i Venstre påstår også at dette ikke vil ha særlig effekt om det ikke følges opp av andre tiltak. Det har han rett i. Vi har for lenge siden sagt at flere kontroller, strengere og mer effektive regler for inndragning av skjenkebevilling, bedre kollektivtransport ut av sentrum etc også er nødvendig. Men, spørsmålet er om motstanderne av de forslag som nå foreligger fra regjeringens side er villige til å ta de nødvendige grep om situasjonen. Det vil bety at flere steder blir stengt på stedet om de bryter loven og mange useriøse aktører vil bli lagt ned. Deler av næringen vil tape penger, men folkehelsa blir vinneren.

Jeg har også tro på at vi vil få en "røykelovseffekt" av kortere åpningstider og skjerping av kontroller på utestedene. Det vil gi mindre fyll og vold og således en tryggere by. Da vil nok utestedene oppleve tilsig av nye kunder som har holdt seg unna sentrum grunnet utrygge situasjoner.

Uansett......Elvestuen/Venstre og andre kritikere av forslaget bør ihverfall slutte å snakke om at dette vil ødelegge lokaldemokratiet og lokal og kommunepolitikeres rett til å styre skjenkepolitikken lokalt. Det er bare tull!

NB! I Trondheim innførte de en -1- times tidligere skjenketider for ett år siden og effekten har bare vært positiv. 30% mindre fyll og vold i byen, ingen oppblomstring av illegale steder og få tegn på at bransjen lider noen nød.

Nå gleder jeg meg til Stortinget tar en endelig avgjørelse. Det gjør de nok i januar/februar 2010 og så langt tyder det på at det finnes et klart flertall FOR!

NRK-lisens for fall snart?

Jeg er mildt sagt forbannet idag, når det ble meldt at NRK nå har solgt sine rettigheter til Fotball-VM til Viasat. Hvor ble det av det prinsippet om at de store mesterskapene skal gå på kanaler som er åpne for alle?
Og, hvorfor gjør NRK dette? Jo, for å finansiere en musikk-konkurranse (MGP).

Jeg har vært en tilhenger av NRK-lisensen fordi det har ligget visse garantier om tilgang til "smale program", dokumentarer og ikke minst kostnads- og ressurskrevende produksjoner som store internasjonale idrettsarrangement er. Nå er jeg jammen ikke så sikker lenger.

Det meste av det mange av oss ønsker å få med oss på TV begynner å bli ganske dyrt å skaffe seg. Fotball-VM er siste ledd i denne kjeden.

TV2 har satset sterkt på Le Tour the France - en gavepakke til det norske folk. I tillegg bygget de opp en nasjonal fotballsatsing som var ganske unik. Takket være grådige norske fotballklubber og forbund, må vi nå punge ut med en god "slump" med penger for å se også norsk fotball. Det ble for dyrt for TV2.

Vinteridrettene kommer vi garantert til å få se. Prioritering av "kretsidretter" med 10-12 deltakerland vil alltid bli å finne på NRK - garantert! Underlig synes jeg (men det er min smak).

Kanskje NRK-lisensen bør diskuteres igjen. Kan det være en tanke å gi andre kanaler som eksempelvis TV2 en mulighet til å søke på deler av lisenskronene. Særlig til store og kostnadskrevende produksjoner, slik at hele befolkningen kan få glede av disse, uten å måtte ut med flere tusen i året.

Jeg vet jeg ikke er alt for objektiv i denne saken. Er idrettsnerd fremfor MGP-nerd!

Underlig håndsutrekning fra bryggeridirektøren

Nylig hadde jeg (og jobben min Actis) møte med den nye direktøren for Bryggeriforeningen Petter Nome. Et konstruktivt møte der vi hadde en felles forståelse av de flest utfordringene knyttet til det økte alkoholforbruket i Norge.

Vi har lang tradisjon for dialog med hans forgjengere. Dog, er det ikke naturlig for oss å etablere samarbeid i særlig grad, med bakgrunn i våre ulike ståsted. Actis arbeider for å begrense skadene av rusbruken i samfunnet, deriblant bruk av alkohol. Bryggeriene lever av å selge alkohol og således er det rimelig logisk at vi har litt ulike mål. Det fratar imidlertid ingen av partene å utveksle erfaringer eller diskutere ulike utfordringer og muligheter. Vi har et åpent demokrati i Norge der regelen er at alle parter skal lyttes til og i så måte har norsk alkoholindustri alltid hatt like stor tilgang til å "levere" sine synspunkter inn i det politiske miljø og i den offentlige debatten som alle andre.

Imidlertid er jeg av den oppfatning av at norsk bryggerinæring ikke alltid har lagt kunnskapsbasert dokumentasjon til grunn for sine utspill. Derfor har vi og flere på rusfeltet brukt mye tid og ressurser på å tilbakevise og legge til grunn veldokumentert forskning og kunnskap for å møte en pengesterk industris synsing og meninger.

Etter vårt nevnte møte med den nye bryggeridirektøren, skulle han rett i et intervju med Vårt Land. Jeg må innrømme at jeg hadde en forhåpning etter vårt møte til at Petter Nome med sin bakgrunn og ulike engasjement skulle representere Bryggeriforeningen på en noe annerledes måte enn sine forgjengere.

Overraskelsen var derfor stor da jeg dagen etter mottok en versjon av intervjuet med Nome fra Vårt Land, med forespørsel og jeg/vi ville gi vår kommentar. Innholdet i intervjuet med Vårt Land var intet annet enn et massivt angrep på den "kristen-fundamentalistiske-avholdsbevegelsen" og et tydelig budskap om at de i for står grad preget den norske alkoholdebatten, vist sterk intoleranse overfor måteholdsfolk og hadde bidratt til de utfordringene vi idag står overfor. Han sa i samme intervju at han ønsket å ha med avholdsbevegelsen på laget fremover. Da har han en merkelig måte å "invitere til selskap" og utviser like stor intoleranse som han anklager avholdsbevegelsen for å gjøre.

Min første tanke var; hvor og hvem er denne kristen-fundamentalistiske avholdsbevegelsen? Jeg kunne heller ikke erindre at avholdssaken på noen måte hadde preget alkoholdebatten i Norge på de siste 10-20 årene (minst). Med unntak av kanskje noen få enkeltmennesker, kan jeg ei heller se at kristen-Norge har preget alkoholdebatten med intolerante synspunkter eller "dyttet avholdssaken på folk". Blå Kors har besluttet å ikke kreve totaltavhold for de som ønsker å være medlemmer i organisasjonen, Frelsesarmeen har ikke hatt sterke utspill på dette området og det største kristne politiske partiet KrF har ført en stadig mer pragmatisk alkoholpolitikk de siste 10 årene.

Actis er ingen avholdsorganisasjon, ei heller en måteholdsorganisasjon. 13 av våre 27organisasjoner er organisasjoner som på ulike måter har en form for avholdsstandpunkt. Actis er en organisasjon med et uttalt mål om å redusere skadene av rusbruk i samfunnet og kan så langt jeg ser aldri fremhevet eller ”påtvunget” noen miljøer eller personer noen avholdsstandpunkter. Actis blir fra et tverrpolitisk miljø på Stortinget, regjering og fagmiljø oppfattet som en seriøs og pragmatisk organisasjon som leverer kunnskapsbasert dokumentasjon og innspill i alkoholpolitikken (det er ihvertfall tilbakemeldingene vi får). Våre standpunkt er også helt identiske med de siste regjeringers oppfatning av utfordringene og mulighetene i norsk alkoholpolitikk, samt tiltak som bør prioriteres.

Jeg kan heller ikke helt forstå at det lille flertallet av avholdsfolk vi har i landet er noen direkte årsak til at alkoholkonsumet i Norge har økt med 35% de siste 10 årene, at fylla og volden øker med styrke. I så fall, har denne bevegelsen som Nome henviser til, mislykkes i veldig stor grad?!

Jeg antar at svært mange på rusfeltet, i forskningsmiljøene og ikke minst på Stortinget er noe forundret over Nomes utspill.

Alkoholdebatten har endret seg radikalt de siste 10 årene og har vært preget av alt annet enn avholdssak. Den har vært preget av kunnskap, forskning, erfaringer og reelle diskusjoner om hvordan man kan begrense konsekvensene av alkoholbruken. Særlig synes vi det har vært viktig å levere forskning og fakta i en debatt som i mange år var preget av synsing og enkeltpersoner/enkeltaktørers egne (til dels personlige) erfaringer. Vi for vår del har de siste 6 årene fokusert på de mange som rammes av andres rusbruk, det økende forbruket blant kvinner og ungdommens drikkemønster. Tiltakene vi har fremmet er identiske med hva både WHO, FN og EU rangerer som de mest effektive for å begrense skader og konsekvens av alkoholbruk. Majoriteten av de ruspolitiske organisasjonene og avholdsbevegelsen støtter Vinmonopolet, dagens avgiftnivå og bedre skjenkekontroll knyttet til utelivsbransjen.

Bryggeriene og resten av alkoholindustrien har forsøkt å bestride forskningen og fakta i ulik grad, men har så langt ikke klart å komme opp med fakta og dokumentasjon som har bidratt til å overbevise politikerne i særlig grad. Ei heller folk flest, hvor undersøkelser 2 år på rad bekrefter at majoriteten av befolkningen vil ha dagens alkoholpolitikk eller strengere.

I vårt møte med Nome var han opptatt av at avgiftsnivået på øl var akkurat der det burde være nå. Dog var han opptatt av at spriten i hans øyne var "for billig", men det er kanskje ikke så uventet av en som skal promotere ølen. Spritsalget har økt siden Bondevik-regjeringen senket denne avgiften for å begrense handelslekkasje. I tillegg har vinsalget økt markant de siste årene, særlig med bakgrunn i kvinners økte forbruk. Men, på samme tid har norske ølbryggerier solgt øl som aldri før. De har hvert år de siste 6 årene gått fra historiskt høye salgstall til enda høyere.

Jeg får tillegge at Nome reviderte sine uttalelser overfor Vårt Land ved ett par anledning før det kom på trykk og han sendte oss og flere en forklaring for sitt utspill. Actis var tydeligvis ikke blant de han hadde noe utestående med. Kan godt hende deler av avholdsbevegelsen gjennom sin over 100 års tilstedeværelse har bidratt til at flere enkeltpersoner har følt seg utsatt på ulike måter og det har garantert eksistert intoleranse overfor måteholdsfolk fra avholdsfolk. Men, å påstå at norsk alkoholdebatt og dagens utfordringer vi blant annet ser gjennom den økte fylla og volden som rammer så mange flere enn de som drikker alkoholen, preges av avholdsfolk, er direkte feilslått.

Vi vil naturlig nok opprettholde vår dialog med bryggerinæringen i årene fremover, men har så langt erfart at Nome ikke har annet å komme med enn sine forgjengere. Uansett - Nome gjør jobben sin - det skal vi også gjøre i tiden fremover, Motivasjonen har ikke blitt mindre :-)

Nå tipper jeg han uansett får andre ting å tenke på fremover. Bryggeriforeningen består av alle brusprodusenter også og denne delen av bransjen har fått en ny avgift å forholde seg til som bidrar til at brussalget er redusert.

Jeg bor plutselig i Afrika

Jeg har bodd 48 år å Stovner i Oslo og kan skrive under på at det har skjedd store forandringer siden jeg kom dit i 1961. Da var vi knappe 500 mennesker bosatt i området som i dag huser over 27.000 mennesker. Det har vært mange utfordringer knyttet til dette, men det er et godt sted å bo.

Idag leste jeg imidlertid at jeg iflg VG nå bor i Afrika. De hadde vært på tur for å treffe velgere på Stovner og det resulterte i konklusjonen (overskriften) "Som å være i Afrika". Damen som uttalte dette, vil stemme Frp, så man får "kontroll" på denne innvandringen". Og, iflg VG var det veldig vanskelig å finne noen som ikke stemte på Frp, på Stovner. Hvor lenge var de der da? 5 minutter utenfor Stovner Senter??

Damen som mener Stovner er Afrika gjør kanskje ikke så klokt i å stemme på Frp? Hvis jeg husker rett, vil jo nettopp Frp legge asylmottakene i fremtiden, til nettopp Afrika. Da vil jo damen oppleve at det blir enda flere innvandrere på Stovner. Har hun tenkt på det?

På Stovner er 47% av innbyggerne mennesker med innvandrerbakgrunn. Men, det er langt fra bare mennesker fra Afrika. Her har vi et stort spenn av alle nasjonaliteter. Og, det har vært utfordringer knyttet til dette både i barnehager, skoler og på andre arenaer. Men, jeg kan ikke si at jeg er så nevneverdig plaget av at jeg omgås mennesker med en annen etnisk bakgrunn enn meg selv til daglig. Jeg er i grunnen mer flau over en rekke av mine norsk-etniske naboer som viser en så ekstrem intolleranse overfor enhver person som ikke er tenisk-norske.

Farlig påstand om leseevner?!

Jeg har fulgt debatten om den norske skole i valgkampen, der Høyre-leder Erna Solberg påstår at 1 av 5 kan ikke lese og skrive etter endt skolegang. Nå har jeg forstått at hun har moderert seg senere (noe man gjerne gjør når man blir tatt i faktafeil) og sier at hun mente at 1 av 5 ikke kan lese og skrive ordentlig etter endt skolegang. Saken henvises tilbake til en rapport som har foretatt disse målingene.

Jeg er redd for politikerne og medienes bruk av slike rapporter som raskt blir svært tabloidiserte. Selv har jeg bodd hele mitt liv på Stovner, som er en av Oslos største bydeler. Og, jeg vokste opp med den etterhvert berømte "Stovnerrapporten". Denne rapporten konkluderte med at skolen jeg selv hadde gått på hadde analfabete og en hel bydel ble dømt "nord og ned" som mindre smarte barn og ungdommer. Når man så leste rapporten nærmere, viste det seg at de få som kunne karakteriseres som analfabete, var nylig tilflyttede innvandrere som hadde lite norsk-kunnskaper. Men, "skaden" var allerede gjort og Stovner-ungdom var stemplet for langt tid.

I de over 48 år jeg har bodd på Stovner har jeg ennå til gode å møte et barn, en ungdom eller en voksenperson som ikke kan lese eller skrive. Nå kjenner jeg langt fra de over 20-25.000 menneskene som bor i min bydel, men jeg har både gjennom foreningsliv, idrettslag og min egen datters skolegang fått et greit kontaktnett.

Det jeg har erfart er at barn med dysleksi, ADHD eller andre konsentrasjonsproblemer har slitt lenge og vel med å få kyndig veiledning og hjelp på skolen. Jeg kjenner mange foreldre som har slitt med et tungt byråkrati for å skaffe ungene sine nødvendig hjelp. Da er det ikke så rart at disse ungene sliter litt med å komme opp på et nødvendig og normalt godt lese- og skrivenivå. I tillegg har min bydel en stor andel barn og unge med innvandrerbakgrunn. Noen er annen og tredje-generasjon og klarer seg godt på skolen. Men, etterhvert har det også kommet mange barn og unge direkte fra sitt hjemland og inn i den norske skolen. Ikke alle har begynt i 1 klasse - mange har vært plassert i høyere klassetrinn og denne gruppen har naturlig nok slitt stort med å lære seg norsk og fullføre skolen på en god måte. Jeg har også erfart lærere som vært svært dårlig forberedt og mangler kunnskap og erfaring med unger som sliter på skolen. Det kan kanskje skyldes at klassene har blitt stadig mer omfangsrike. Men, på samme tid handler det også om lærere som ikke er godt nok kvalifisert. Min erfaring er at en ukvalifisert lærer sjelden får tiltrengt og nødvendig videreutdanning og det skal ofte mye til før læreren bli omplassert.

Jeg baserer mine betraktninger på egne erfaringer og ikke minst oppfølgingen av min egen datters skolegang. Det er garantert et sammensatt problem om det viser seg at det er hold i at "1 av 5" ikke kan lese og skrive godt nok etter endte skolegang. Men, jeg mener man kunne rettet et større fokus på det faktum at det finnes lett forklarlige grunner til at noen faller utenfor.

Mediene og politikerne skal være forsiktig med å "dømme" skolen på grunnlag av en slik rapport uten å ta med seg alle elementer inn i debatten. Tabloidiserte oppslag og lettvindte "politikerpoeng" om kvaliteten på norske skolelever, kan fort bidra til å demotivere norske barn og unge.......for de kan lese, skrive og lytte!

(Hmm..har jeg noen skrivefeil...sikkert, men livet har fart ganske greit med meg allikevel) ;-)

Diskriminerende TV-reklameregler

Sjefen i TV2 mener seg diskriminert i forhold til andre norske kanaler som sender i Norge (eller fra eksempelvis London). Det har han helt rett i på flere områder. Jeg kan ikke nok om verken konsesjonsvilkår eller hva de store forskjellene ligger i. Men, jeg vet noe om type reklame og omfanget av dette på via et område jeg selv jobber med - spillproblematikk.

Norske kanaler som sender fra Norge kan ikke vise reklame fra internasjonale gamblingsselskaper på norske TV-skjermer. Slik bør det være, siden de fleste reklameinnslag fra gamblingsindustrien handler om avhengighetsskapende spill som vi vet skaper store problemer for alt for mange mennesker. Den sterkt omtalt "Biskopsønnen"s enorme tragedie gjennom pokerspill burde være "vekker" nok for oss alle.

TV3 sender svært mye reklame fra de internasjonale gamblingsselskapene direkte inn på norske TV-skjermer, på tross av det norske "forbudet" mot dette. Det kan de gjøre fordi de sender fra London. Dette har Regjeringen og Kultur- og kirkeminister ønsket å stoppe svært lenge. De har så langt forsøkt å få til en avtale med britiske myndigheter for å stoppe eksempelvis Viasat/TV3. Noen av oss har ment dette var en dum prioritering. Dette fordi EUs TV-direktiv legger opp til slike avtaler mellom nasjoner, men på samme tid er det helt opp til det aktuelle TV-selskap å gå med på en slik avtale. Det ønsker ikke Viasat/TV3.

Via jobben min har jeg kommet med et helt annet forslag overfor Trond Giske. Det er fullt mulig for norske myndigheter (via Stortinget) å regulere dette om de vil. Men, det vil kreve lovendring og en skikkelig juridiske vurdering, særlig i forhold til gjeldende EF-rett. Men, Giske vil ikke uforske de mulighetene som finnes. Dette på tross av ar han har karakterisert den internasjonale gamblingsindustrien som "narkobaroner"........

En annen sak er at de internasjonale gamblingsselskapene har et klart uttalt mål om å "knuse" Norsk Tippings monopol. Så langt har de tapt enhver rettsak de har ført mot den norske stat, både i internasjonale og nasjonale (Høyesterett) rettsaler. EU diskuterer også å stramme inn i forhold til gamblingsindustriens aggressive reklame på TV og i andre medier - fordi spillproblemene stadig ødelegger mennesker, deres pårørende og tar liv.

På samme tid "pumper" den norske Regjeringen inn Oljefondets penger i disse gamblingsselskapene. Vi bidrar altså med norske oljekroner som styrker de samme selskapene som både gjør alt de kan for å "knuse" Norsk Tipping og den norske stats spillpolitikk og på samme tid bidrar til enda flere ødelagte liv.

Jeg håper Giske ser dobbelmoralen i det han og Regjeringen gjør, at han sjekker ut de muligheter han har for å begrense den aggressive (og kjipe) reklamen den internasjonale gamblingsselskapene "spyr ut" på TV3 og andre kanaler som sender fra utlandet. Da vil man også få et mer "renhårig" og rettferdig konkurransesituasjon for alle norske TV-selskaper om reklamekronene.

NB!....jeg tror forøvrig ikke TV2 er så veldig interessert i denne agressive reklamen fra gamblingsselskapene.....skulle tro det var lite "lekkert" med tanke på den profilen kanalen satser på.......men, man kan aldri vite!!

Fattigdom kan begrenses

Igjen debatterer partilederne om og hvordan fattigdommen kan fjernes! Den rød-grønne regjeringen gikk "hardt ut" i forrigge valgkamp og de fleste andre partier mener også å ha "oppskriften" på hvordan fattigdom i Norge kan avskaffes eller fjernes.

Høyst sannsynligvis kan vi aldri lykkes med å iverksette gpode nok tiltak slik at vi unngår at enkelte mennesker lever på det som defineres som "fatidomsgrensen". Men, vi kan iverksette en rekke målrettede tiltak som begrenser antallet mennesker som lever langt under det som er forsvarlig og kan defineres som "fattige".

I første omgang kan alle partiene og særlig de som måtte komme i posisjon, starte med å sette kraft bak sine lovnader om å gjøre en skikkelig innsats for norsk rusomsorg. Denne "gruppen" og deres pårørende er nok de fattigste av de fattige og er langt unna en prioritert plass i Helse-Norges mange utfordrende områder. Jeg kan ikke se at noen partier som har kommet i posisjon har realisert sine lovnader overfor rusomsorgen gjennom de siste 3 Stortingsperioder og er ikke så veldig optimistisk foran kommende valg og stortingsperiode. Situasjon i rusomsorgen er kritisk, mediefokuset på situasjonen for de aller mest utsatte er stadig høy, men politikere i posisjon setter ikke nok kraft bak sine lovnader. Det er en skam.

En så stor andel fattige i et rikt land som Norge er en skam. Spørsmålet er om partiene er villige til å iverksatte nødvendige og målrettede tiltak som kommer de som trenger det mest til gode.......det er lov å håpe :-)

Bompenger - ikke noe særnorskt fenomen

Jeg har vært på en fantastisk herlig ferie i Spania, nærmere bestemt Calahonda, en liten by et sted mellom Malaga og Marbella. Hadde naturligvis leiebil, slik at familien kunne forflytte seg til ulike flotte strender, shoppe og få med seg andre severdigheter enn bare sol-slikking og bading. Hjemme startet valgkampen og selv om man har ferie, må man jo følge med på diskusjonene og de mange "viktige" sakene som ett hvert parti skal overbevise oss med.

Bompenger er et slikt tema. Man får et visst inntrykk av at dette er et særnorskt fenomen og at staten gjør dette ene og alene for å straffe oss bilister?!
Det var derfor svært interessant å oppleve at samme hvor man kjørte i det området vi beveget oss i Spania (Costa Del Sol) var det oppsiktsvekkende mange bomstasjoner. Og, det kostet mellom 35-50 norske kroner for hver bomstasjon man måtte kjøre igjennom. Så, det er ihvertfall ikke noe særnorsk fenomen, har jeg erfart. Veien vi kjørte på hadde en god standard, så jeg regner med at grunnen til dette skyldes de mange bompengepasseringene de hadde etablert.

Kan godt hende man burde se nærmere på bompenge-ordningene i Norge, men jeg er for en slik ordning av ulike grunner. Jeg vil at det skal bidra til bedre standard på norske veier. Samtidig mener jeg de skal bidra til å begrense bilbruken i svært sentrale strøk, som i Oslo. Jeg bruker selv bilen alt for ofte, på tross av at t-banen er kort vei unna og jeg når Oslo sentrum innen 25 minutter. Slike som meg burde betalt litt ekstra gjennom bommen inn til Oslo Sentrum, spesielt når det er rushtid. Og, om kollektivtilbudet ble noe billigere, ville valget presset seg frem helt naturlig.

Imidlertid er jeg av den oppfatning av at de som er bosatt på steder med dårlig kollektivtilbud burde slippe dyre bompengeregninger. Hvis politikerne ønsker færre biler på veien, kan de heller bedre kollektivtilbudene og sette ned prisene.

Jeg tror jammen jeg er for differensierte bilavgifter også. Dyrere for oss som bor sentralt og har godt kollektivtilbud og billigere for de som bor desentralt og har dårligere tilbud.

Bompengefinansiering av norske veier bør opprettholdes, men da bør man sikre at befolkningen vet at pengene går til nettopp bedre veier og bedre kollektivtransport! Jeg sliter litt med å se sammenhengen, men det kan godt hende det er fordi jeg ikke er noen spesialist på samferdsel?!

Omsorgsikt å sende 16 åringer på fylletur i Syden?!

VG har vært på tur, oppsøkt og deltatt på ungdomsfylla i Syden og godt er det. Det eneste punktet jeg mener VG burde vært noe mer "edruelig" på, er det faktum at dette handler om noen norske ungdommer og er neppe fasiten på hvordan flertallet av norsk ungdom bruker ferien sin.

På tross av at VG og andre medier har skrevet om dette fenomenet de siste 2-3 årene, virker det ikke som verken norske foreldre, norske ungdommer eller norske reiseselskaper har tatt særlig med lærdom eller forhåndsregler.

Hva tenker en forelder som sender sin 16 årige sønn eller datter alene på tur til steder som over tid har blitt kjent for "spritcruise" og "rene fylleslag"? Har de tenkt tanken på hva deres barn kan bli utsatt for og hvilke konsekvenser dette kan få både i nuet og i etterkant? Neppe!

På Kypros, Kos og Mallorca utnyttes norsk ungdom av kyniske partyarrangører som uten skrupler har "designet" arrangement med fri flyt av sprit og sexleker. Arrangørene går ikke av veien for å skryte av at "du er garantert nakne damer og sex" og gir selvfølgelig totalt blaffen i at mindreårige deltar på disse festene.

Vet disse ungdommene hva de utsetter seg for? Unge jenter og gutter som drikker seg uhemmet fulle og knapt vet hva som skjedde kvelden før? Som utsetter seg for potensielle overgrep, eksponeringer som de gjerne skulle ha ugjort eller alkoholforgiftninger som i ytterste fall kan få en svært tragiske utgang. Og, i dagens teknologiske verden er sjansen svært stor for at noen legger ut bilder av deg i situasjoner du i etterkant gjerne skulle vært foruten, på et nettsted eller nettsamfunn. De fleste av oss har erfart at ting man kanskje tok lett på som ungdom, ikke er like kjekt å bli konfrontert med i mer voksen alder. Nakenbilder, bilder av situasjoner som kan misbrukes av andre og ikke minst overgrep eller traumatiske opplevelser vil kunne følge den som er utsatt for dette, resten av livet.

Hvordan tenker så foreldrene og norske reiseselskap når det er fritt frem for ungdom helt nede i 15-16 års alderen å reise til disse allerede "beryktede" stedene? Reiselivsbransjen "lovte" å gjøre noe med situasjonen for 2 år siden. Etter hva jeg erfarer har deres eneste bidrag vært å innføre følgende "regler"; "Så lenge det er minst en person i reisefølget som er over 18 år, kan mindreårige bestille seg slike turer uten problem". Dette er ikke holdbart, men det virker ikke som om norske reiseselskap ønsker å ta særlig mer ansvar.

Hva kan så foreldrene gjøre med situasjonen? Sjekk ut hvor barnet skal reise og forholdene rundt stedet. Snakk med ungdommen om ulike situasjoner som kan oppstå og hva de bør forsøke å unngå. En åpen og ærlig dialog med konsekvenser som kan oppstå burde være en selvfølge, selv om barnet ditt er myndig. Og, send ikke barnet ditt på ferie til typiske partysteder før de er myndige. Noe annet er etter min oppfatning å regne som omsorgsvikt.

Jeg håper nå norske myndigheter etablerer en dialog med de aktuelle lands myndigheter om situasjonen. Det kan kanskje bidra til at noen av de verste partyarrangørene blir berøvet sin mulighet til å fortsatt utnytte norsk ungdom på ferie.

HSHs manglende analytiske evner?!

Ny tall fra SSB viser at grensehandelen mellom Norge og Sverige igjen har hatt en liten økning. Det er ikke uventet med tanke på den norske kronekursen det siste året og det faktum at mye er billigere i Sverige enn i Norge.
HSH som representerer handelsstanden var derfor (som vanlig) sterkt bekymrende tilstede i mediene igår. De er bekymret for at stadig flere nordmenn kjøper biler, båter, kjøkken, møbler, elektronikk osv osv i Sverige. Og, sett fra HSH sin side er løsningen å kutte avgiftene på alkohol og tobakk, fordi dette i deres øyne er lokkevarer nr 1. Iflg HSH vil altså nordmenn bli mindre oppmerksomme på at svært mange ting er billigere i Sverige om tobakken og alkoholen ble billigere i Norge.

Dette er rett og slett tullete og vitner om at HSH bruker lite ressurser på å analysere bakgrunnen for utviklingen vi nå har sett over lang tid.

Riktignok er tobakk og alkohol blant de "populære" produktene som nordmenn kjøper med seg når de reiser over til Sverige for å handle. Men, det er faktisk slik at det er kjøtt, dagligvarer og godterier som er "lokkevarer" nr 1 når nordmenn gjester Sverige. Og, blant drikkevarene topper garantert brus og andre sukkerholdige drikkevarer.

Vi har høyere alkoholavgifter og tobakksavgifter enn svenskene og det har vi fordi norske myndigheter setter folkehelsen foran næringsinteresser. Hadde det vært opp til den svenske regjeringen ville nok disse avgiftene vært høyere også i Sverige. For å sitere den svenske (og liberale) finansministeren Anders Borg; "vi vil heller at man ska jobba enn at supa" og derfor opprettholder vi de høye svenske alkoholavgiftene og vil vurdere å øke de på sikt. Svenske myndigheter er imidlertid mer utsatt enn de norske gjennom sitt EU-medlemsskap og særlig de store innførselskvotene de må forholde seg til. Handleslekkasjer og grensehandel med alkohol og tobakk er forøvrig en større utfordring for de fleste av våre naboland, enn for oss. Svenskene handler i Danmark, danskene handler i Tyskland, tyskerne handler i Polen osv osv. Derfor diskuterer EU stadig en harmonisering av avgiftene på blant annet alkohol. Utfordringen er imidlertid at et slikt vedtak innenfor EU vil kreve full oppslutning fra samtlige EU-land. Siste man prøvde var det kun Tjekkia som satte foten ned, men dette var altså nok til at det ikke ble en realitet.

Kun 5% av det vi totalt konsumerer av alkohol her til lands stammer fra grensehandelen. Dette handler mye om at vi har små innførselskvoter og på tross av at "de fleste" til tider tar med seg mer enn kvoten er grensehandelen svært liten. Taxfreesalget ligger imidlertid på mellom 15-20% og er en enda større utfordring som f.eks HSH burde vært mer opptatt av å regulere og begrense.

Jeg tror det er tullete å tro at nordmenn vil "glemme" at biler, båter, møbler, teknologi, tannlege og en rekke andre varer og tjenester er billigere i Sverige, om norske myndigheter hadde senket alkohol eller tobakksavgiftene. Jeg tror nordmenn flest er mer bevisst og oppegående enn som så.

HSH glemmer uansett noen svært viktige poeng i debatten om kostnadsnivået i Norge, kontra Sverige. Nordmenn tjener i gjennomsnitt 20% mer enn svenskene og i tillegg er vår kjøpekraft på et mye høyere nivå enn svenskenes. Avgiftssystemene er også forskjellig i Sverige enn i Norge, men totalt sett har vi mer penger "å rutte med" enn svenskene.

Hvis HSH vil gjøre noe med det faktum at nordmenn tar turen over grensen for å kjøpe ny bil, ny båt, gå til billigere tannlege, kjøpe kjøtt og dagligvarer og således "tapper" den norske handelstanden, må de nok tenke annerledes enn billigere alkohol og tobakk. Den argumentasjonen de bruker i dag, holder ikke mål og er for enkel.

NB! Det er forøvrig en norsk kjøpmann som tjener mest på handelen på svensk side. Han heter Olav Thon og er vinneren av den økende grensehandelen. Snart starter han kanskje med bilsalg, båtsalg og kanskje til og med tannlegetimer på sine sentre?? :-)

Ungdom på fylla i utlandet - tenker de konsekvenser?

Norske ungdommer preger feristedet Alanya i Tyrkia sterk i sommer. Utagerende oppførsel, åpenlys sex som er forårsaket av overdreven fyll. Selvfølgelig godt hjulpet av diverse utesteder og arrangører av ulike arrangement som legger alle forhold godt til rette.
Jeg ble nylig ringt opp av en journalist som selv har vært der borte og sett det hele "med egne øyne". Svært unge mennesker som blir "pumpet" fulle av sprit, oppfordret til sex og stripping og en oppførsel som de neppe hadde foretatt seg hjemme. Det var ekstra trist å høre om svært unge jenter som i mer eller mindre bevisstløs tilstand kledde seg nakne og hadde sex åpenlyst.

Det forundrer meg at disse ungdommene ikke tenker på konsekvensene av sine handlinger. Dagens teknologi kan raskt bidra til at du finner bilder av deg selv på nettet som du vil angre på kanskje resten av livet. For det tas bilder og filmer som arrangøren tilbyr deltakerne i etterkant av arrangementene. Ikke sikkert det er like morsomt å titte på dette i en mer edruelig tilstand....

Jeg er særlig bekymret for hva svært unge jenter utsetter seg for i slike situasjoner. Vi vet at en rekke unge, norske jenter blir voldtatt eller utsatt for overgrep, der fylla rett og slett har "utmanøvrert" de. Dette er opplevelser som kan foringe store deler av livet til den som utsettes for slik. Det er det vondt å tenke på.

Spørsmålet er hva man kan gjøre for å dempe dette?
I første omgang kan norske myndigheter opprette en dialog med myndighetene i de landene der dette er et problem, for å se på muligheten for å legge noen begrensninger for de aktuelle arrangørene.
Videre burde alle norske ungdommer få mer kunnskap om hva slike reiser kan bringe med seg og hvilke forhåndregler de bør ta. (Det er noe som heter gruppepress)
Og, ikke minst bør i hvertfall foreldre ikke la barn under 18 år reise på slike ferier - for det skjer, dessverre.

Og...der "poppet" FrP opp i debatten...

Jeg er synsk? :-)....hahaha
Ikke før jeg i bloggen min tidligere idag, skrev at jeg trodde ett parti ville komme på banen å rope om alkoholsalg på bensinstasjoner, "hoppet" FrP.
Og, jammen var det ikke deres justispolitiske talsmann, Ellingsen som kom på banen. Mannen som ellers roper lenge og mye på strengere straffer og mer politi.
Den mest oppsiktsvekkende uttalelsen han var (sitat);

"Jeg tror ikke det vil føre til mer fyllekjøring. Jeg tror faktisk det vil være med på å styrke og utvide nordmenns omgjengelighet med alkohol på en positiv måte, sier Ellingsen til NTB. Han legger til at det er et mål for Frp å øke tilgjengeligheten til alkohol."

Ellingsen føyer seg inn i rekken av FrP-ere som TROR og synser mye, men som vegrer seg for å sjekke fakta og forskning. Spørsmålet er om det er så klokt å undervurdere egne velgere og "folk flest" med all denne synsingen, så lenge det er svært alment kjent hva forskning og fakta viser.

Økt tilgjengelighet til og lavere priser på alkohol bidrar til økt forbruk. Det viser ikke bare forskningen, men også "fasiten" i stadig flere land. Finland er det ferskeste "beviset" i rekken av mange andre. Finland senket sine alkholavgifter med 40% for få år siden og forbruket økte med 30% på kort tid. Volden, fyllekjøringen og andre alvorlige konsekvenser økte med 20% på 6 mnd. For 2 uker siden kom meldingen om at finnene hadde passert danskene i forbruk og det lover dårlig. Dette på tross av at de har økt avgiftene litt igjen i senere tid. Danskene har et svært høyt forbruk og derav et av Europas høyeste antall av alkoholavhengige og generell dårligere helse.
Idag ble det i det annerekjente tidsskriftet "The Lancet" publisert en studie som viser at alkohol står bak hvert tiende dødsfall i Europa; http://www.actis.no/no/nytt_fra_rusfeltet/Alkohol+bak+hvert+tiende+d%C3%B8dsfall+i+Europa.9UFRrG43.ips

Norge er et unntaksland i så måte. Takket være høye avgifter og begrenset tilgjengelighet ligger vi på bunn i forbruk i Europa og i skadeomfang. Både EU, WHO og FN viser til Norge og det diskuteres oftere og oftere i EU, tiltak på linje med de norske tiltakene for å begrense de økte problemene (som blant annet fyllekjøring) i svært mange EU-land. Vi har våre utfordringer knyttet til måten vi drikker på - fylla og skiller oss ut med flere akutte skader som blant annet den økende volden knyttet til utestedene. En drikkekultur vi har brukt 150 år på å utvikle og som FrP påstår vil endre seg "over natten" om bare tilgjengeligheten blir stor nok og prisene lave nok. Det finnes faktisk ikke noe forskning eller "synlige bevis" for at deres påstand kan dokumenteres.

Jeg tror FrP er i utakt med brorparten av befolkningen i sitt krav om salg av alkohol, hvor som helst og når som helst. Selv over 57% av deres egne velgere sier i befolkningsundersøkelser at de ønsker dagens strenge alkoholpolitikk. Jeg tipper at enda flere av deres velgere ikke synes koblingen bilkjøring og alkoholsalg på bensinstasjoner er en smart løsning. For Ellingsen og FrP fremmer vel sine forslag basert på hva "folk flest" ønsker??? eller er det kun egne ønsker som skal innfris?

Statoil Hydro også pådriver for alkosalg på stasjoner i Norge

Et brev kom på avveie i Litauen og Statoil Hydro la seg helt langflate og beklaget at de hadde forsøkt å påvirke et annet lands alkoholpolitikk. "De skal ikke drive med slikt" bedyret informasjonsdirektøren. Flott.
Spørsmålet er om denne uttalelsen er så troverdig.
Det har seg nemlig slik at Statoil Hydro også har forsøkt å påvirke den norske regjeringen til å åpne for alkoholsalg på norske bensinstasjoner. Det gjorde de ettertrykkelig sammen med resten av bransjen under forrigge revisjon av Alkoholloven.

NRK kom innom mitt kontor i går og vi tok en prat om dette. Godt var det derfor å høre informasjonsdirektøren til Statoil Hydro i dagens nyhetssending og i egen nettsak; http://www.nrk.no/nyheter/okonomi/1.6669396 meldte at de ikke vil jobbe for dette i fremtiden.

Argumentasjonen Statoil Hydro brukte overfor den norske regjeringen, var at mange norske dagligvarebutikker hadde startet med salg av bensin og da var det bare rett og rimelig at bensingstasjoner skulle få lov til å selge alkohol. Nå er det vel ikke slik at det står en bensinpumpe ved siden av de fleste dagligvarebutikker i Norge? Uansett synes jeg Statoil Hydro utviser manglende forståelse for at det finnes flere grunner for at alkohol ikke bør og skal selges på bensinstasjoner.

Koblingen mellom bilkjøring og alkohol kan få store konsekvenser. Vi har allerede alt for mange som mister livet i trafikken grunnet fyllekjøring. I tillegg kommer alle de pårørende som blir sterkt berørt av dette og ikke for å glemme de som ødelegger sine liv med å kjøre i fylla og som må leve resten av livet med konsekvensene av sine handlinger.

Alkohol er ingen vanlig dagligvare. Heldigvis mener flertallet i befolkningen at tilgangen til alkohol bør begrenses og er fornøyd med salg via Vinmonopolet, utesteder og dagligvarehandlene. Det finnes ikke noe "folkekrav" der ute som roper om alkoholsalg på bensinstasjoner.

Da er saken "avklart" med landets største oljeselskap. Tipper det finnes ett parti som allikevel vil forsøke å fremme samme forslag i løpet av valgkampen. Da håper jeg de tenker grundig om og husker på at de ikke har med seg "folk flest".

StatoilHydro med urent spill i Litauen

Litauen ligger på verstingstoppen i trafikkskader hvor promillekjøring er en avgjørende faktor. Dette ønsker den litauske regjeringen å gjøre noe med. Derfor har du innført forbud mot å selge alkoholholdige drikkevarer på bensinstasjoner om natten (fra 22.00 til 08.00). Allerede etter kort tid har antall liv tapt i trafikken og antall promilletilfeller gått tilbake med 45%.

Dette liker StatoilHydros generaldiekretør i Litauen svært dårlig. Han har derfor på vegne av selskapet sendt et brev til den litauske regjeringen der han truer med masseoppsigelser i selskapet, fordi han mener de vil tape så mye på manglende alkoholsalg på sine bensinstasjoner. Han mener også at antall promillerelaterte dødsfall i trafikken i Litauen kan begrenses ved at man lærer av hva Norge har gjort.

Hallo?? Da har neppe denne generaldirektøren noensinne forholdt seg til hva norske myndigheter gjør for å redusere promillerelaterte dødsfall. Norge er "kåret" av FN og WHO til å ha den mest effektive alkoholpolitikken og har også de laveste "score" på promillerelaterte dødsfall fordi man benytter seg av de mest effektive virkemidlene som; lave promillegrenser, kontroller og ikke minst begrenset tilgjengelighet til alkohol. Heldigvis er det stor motstand blant norske politikere for å gjøre noe så naturstridig som å åpne for salg av alkohol på bensinstasjoner.

StatoilHydros generaldirektør i Litauen hadde neppe tenkt seg at brevet han sendte de litauske myndighetene skulle "lekke ut" i norsk presse. Det synes jeg imidlertid var helt supert. Kanskje saken vil bidra til at StatoilHydro tar en ny titt på sitt forretningskonsept og gjør en skikkelig vurdering på om de skal drive alkoholutsalg eller salg av bensin på sine stasjoner i Litauen.

Og, kanskje norske myndigheter bruker sitt eierskap i selskapet til å gi de noen kloke og tydelig råd? Dette handler også om hvordan et norskt (delvis statlig eid) selskap forvalter sin rolle i andre land. I denne saken utviser de både manglende respekt for landets myndigheter og driver et kynisk spill med folks liv og helse.

Sterk og tidsriktig film på vei

I dag var jeg så heldig å få være med på forhåndvisning av en ny ungdomsfilm som kommer til høsten.
Filmen VEGAS handler om 3 ungdommer som havner på ungdomsinstitusjon, via eller på vei til diverse forsterhjem. Filmen skildrer på en ærlig og usedvanlig troverdig måte, hva disse ungdommene har opplevd av omsorgssvikt og familierelasjoner som ikke kan karaktiriseres enn som brutale og vonde i forhold til hva vi ønsker og forventer for barn i Norge i dag.
Det handler om foreldre med rusproblem, vold i hjemmet og tragiske hendelser som naturlig nok preger de som må leve med dette.

Filmen er usedvanlig realistisk og dessverre svært aktuell. Mange barn lever under slike omstendigheter hver eneste dag i Norge i dag. Den gir også et bilde av hvordan støtteapparatet og det offentlige stiller opp, men også svikter på vesentlige områder. Jeg så filmen sammen med min fantastiske venn Marius som selv er barn av rusavhengig og det gjorde et stort inntrykk å høre at han kjente seg godt igjen i enkelte av karakterende i filmen.

Gunnar Vikene står for både manus og regi på Vegas, og har tidligere blant annet regissert Himmelfall, Trigger og TV-serien Ran. De unge skuespillerne tolker sine roller glitrende og det var usedvanlig morro å se igjen Helge Jordal som institusjonsleder i filmen.

Uansett kommer denne filmen i rett tid. Vi trenger en slik film som kan bidra til debatt om barn og unge som på ulike måter lever sine liv på institusjon eller i forsterhjem på grunn av at egne foreldre på ulike måter ikke klarer å ta vare på sine barn. Dette kan være barn av rusavhengige, psykisk syke, vold i hjemmet eller andre livskriser som vaskeliggjør livet for barn og ungdom. Alt for mange barn og unge sviktes av omgivelsene, skolen og det offentlige og ofte handler det om mangel på kunnskap om hva det gjør med et barn å leve med rusavhengige psykisk syke eller voldelige foreldre. Disse barna og ungdommende er ofte krevende å jobbe med, men når man bruker tiden og nok ressurser på å forstå hvilke historier disse barna bærer med seg, er det store muligheter for å hjelpe de videre til en bedre og tryggere hverdag og fremtid.

Filmen sikter seg inn på ungdommen, men jeg håper og tror at den bør bli "obligatorisk" for alle som til daglig jobber med barn og unge.

VEGAS er gripende, tøff og ærlig og jeg gleder meg til den kommer på norske kinoer i september :-)

DnBNor - til stole på?

Jeg har høyst sannsynlig blitt svindlet for 15.000 kroner i forbindelse med bestilling av det jeg trodde var en ferieleilighet i Spania(skrevet om i tidligere blogginnlegg).
Dagen etter jeg betalte inn beløpet i en bankfilial i banken min DnBNor, oppdaget jeg at dette kunne være en mulig svindel og etter å ha få sjekket dette opp med nettstedet www.spain-holiday.com som formidler annonsene, kontaktet jeg banken og ba de sende den spanske banken hastemelding om "mulig svindel" og tilbaketrekking av beløpet.
DnBNor derimot bruker god tid og har ikke vært spesielt opptatt av å gi meg verken oppdateringer eller svar på hvor saken min står. Etter 5 telefoner, 4 mail til saksbehandleren, får jeg vite at "han er på ferie nå".....
Tanken på at de kanskje skulle få en annen saksbehandler til å ivareta hans oppgaver og for eksempel følge opp min sak, tror jeg neppe de hadde skjenket en tanke. Ikke før jeg igjen i dag pr mail varslet de om jeg ville ha innsyn og kopi av de henvendelsene de hadde gjort til den spanske banken. Nå lover de igjen å sjekke opp og følge opp saken min.
15.000 er mye penger for både meg og kjæresten min. Årets sommerferie blir spesielt dyr for oss og det igjen betyr at vi går en høst i møte der andre planer må legges til side.
15.000 er kanskje ikke så mye penger for DnBNor og jeg er vel heller ikke den mest lønnsomme kunden deres, på tross av at de har tjent bra med penger på den lånefinansieringen jeg har hatt hos de i over 15 år.

Bytte bank....ja, det er kanskje en mulighet, men først vil jeg faktisk vite om det er en aldri så liten mulighet for å få igjen pengene mine, deler av de eller i alle fall en bekreftelse på at pengene er tapt.

Løsningen er ikke å legge ned Norsk Tipping!

Etter at det ble avdekket av Riksrevisjonen at Norsk Tipping har forvaltet ”våre felles penger” svært dårlig i en lengre periode, kommer stadig flere politikere andre på banen og mener man må avvikle Norsk Tippings monopol.
Det er ikke noe nytt at enkelte politiske partier har ønske om å avvikle Norsk Tippings monopol, men jeg mener de utviser både naivitet og lite kunnskap om spillbransjen og prosessene som førte til at Norsk Tipping fikk et monopol på spill i Norge.

Når disse mener at frivilligheten, idretten og kulturen vil få bedre rammebetingelser om det ble åpnet for at også internasjonale gamblingselskaper får innpass i Norge på linje med Norsk Tipping, kan det i beste fall kalles naivt. Norsk Tipping er underlagt regler og lover som har som formål å verne folkehelsa - sagt med andre ord "å begrense problem som spilleavhengighet". På samme tid sikrer et politisk styrt monopol på spill at hele overskuddet går til idrett, kultur og frivillige organisasjoner arbeid. Det er disse pengene som har sikret at vi har kunnet bygge idrettsanlegg, drive barne- og ungdomsarbeid og annen viktig frivillig innsats i mange år. Og, det har sikret at "alle idretter" og tiltak har hatt en sjanse til å drive sin aktivitet, uanhengig om de er publikumsmagneter eller attraktive på sponsormarkedet.

Flertallet på Stortinget valgte monopolet, fordi de erkjenner de internasjonale gamblingselskapenes strategier, som er et uttalt mål om å knuse Norsk Tippings monopol og få åpnet for nettpoker, spilleautomater på nett og en rekke andre spill som man vet vil skape spilleavhengighet og de tragediene som følger i kjølevannet av dette.

Det som er virkelig verd en tanke, er spesielt Venstres og FrPs tro på at dagens nivå på overskuddet til idrett og kultur vil bli opprettholdt ved å gi de internasjonale gamblingselskapene mulighet til å "konkurrere" med Norsk Tipping. Jeg tror vi kan konkludere ganske raskt med at Norsk Tipping taper den krigen. Det blir vanskelig å begrense avhengighetsskapende spill og samtidig konkurrere med markedsbudsjettene til de store selskapene. - Toppen av naivitet er å tro at de internasjonale gamblingselskapene vil "avsette" 3-4 milliarder av sine overskudd hvert år til å sikre oss flere hoppbakker, fotballbaner, breddeidrett og kultur.

Men, det er kanskje ikke så viktig. Vi kan jo forsøke oss på FrP-løsningen, som innebærer at de idretter som har stor publikumsappell og er attraktive på sponsormarkedet overlever og så får resten av gjengen steke vafler og bygge tribuner og anlegg på fritiden. Da får vi et "rikt" idretts- og kulturliv.

Det som også er avgjørende å huske er saken mot den norske stat i EFTA-domstolen og de stadige sakene anført av de internasjonale gamblingsselskapene mot staten, i norske rettinstanser. Fjerner man Norsk Tippings monopol, vil man måtte åpne for at alle som ønsker å etablere seg som spillselskap i Norge, får gjøre det. EFTA-domstolen godkjente den norske stats ønske om et regulert spillmonopol, kun med bakgrunn i ”at dette ville verne folkehelsa” – som i klartekst betyr at staten kan ha et monopol, så fremt det er konstruert slik at det begrenser spillavhengighet. Så fort Norsk Tipping eller den norske stat etablerer spill som viser økende spillavhengighet, vil saken falle i en ny runde i EFTA-domstolen. Det er derfor et ”enten-eller” – strengt regulert monopol eller åpning for at alle som ønsker det kan etablere seg med sine spill i Norge.

Jeg hadde ønsket at flere politikere og ikke minst flere journalister i Norge, hadde satt seg inn i EFTA-domstolens domspremisser og samtidig fulgte med hva EF-retten sier i lignende saker. Det er flere europeiske nasjoner som har hatt sine statlige spillmonopol oppe til avgjørelse og flere er på gang.

Løsningen nå er at eieren av Norsk Tipping staten ved Trond Giske følger rådene han har fått i mange år – og legger føringer for Norsk Tippings bruk av sponsor- og markedskroner og ikke minst driftsmidler.

Bevisbyrden øker, men vil FrP, Venstre og Høyre lytte?

I tiår er det gjennom forskning (og eksempler fra andre land) vært vist til at begrenset tilgang til alkohol, bidrar til færre negative konsekvenser. Dette har det vært spesielt viktig å ha fokus på i Skandinavia, der vi har en etablert fyllekultur som rammer svært mange på ulike måter.

Fyll og vold knyttet til skjenkesteder, særlig i storbyene i Norge er vel dokumentert, gjennom både forskning og politiets og andres erfaringer. Regjeringen har tatt til seg den overveldende kunnskapen som finnes om mulige tiltak som kan redusere fylla og volden og foreslår nå å stenge alle utesteder senest 02.00 (maksgrensen er 03.00 pr dags dato).

Men, enkelte partier og enkeltpolitikere har nektet å forholde seg til forskningen som foreligger og til og med "hardt benektet" at reduserte åpningstider vil ha noe som helst effekt. De har derimot spådd at det vil ha en motsatt virkning.

Noen kommuner har allerede tatt innover seg forskning og fakta og redusert sine åpningstider. Disse stedene kan allerede etter kort tid melde om mindre fyll og vold. Idag ble det kjent at man i Trondheim kan se gode resultater av reduserte åpningstider; http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1340755.ece

Spørsmålet er hvor lenge FrP, Høyre og Venstre skal overse eksemplene og fakta?
Hva i alle dager er det de sitter med av fakta og kunnskap som ingen av oss andre som jobber med dette kjenner til?

Jeg håper et samlet Storting senhøsten 2009 stemmer for å endre Alkohollovens bestemmelser for maks skjenketid fra 03.00 til 02.00. Den ene timen vil gjøre byene til et tryggere sted for alle. Jeg er overbevist om at skjenkenæringen selv vil oppleve flere kunder når byen gjøres mer tilgjengelig alle.

OBS! Kun redusert skjenketid vil naturligvis ikke "trylle bort" alle problemene. Hvis dette følges opp med bedre kontroller og sansksjoner mot de utestedene som skjenker mindreårige og allerede alt for fulle folk, samt sikrer kollektivtransport ut av byene utover natten, vil vi få et sunnere, bedre og tryggere uteliv for alle.

Spent på hva om FrP, Høyre og Venstre vil mene om saken utover i valgkampen, etterhvert som stadig flere positive resultater av kortere åpningstider kommer.

Feriesvindel

Kjæresten min og våre respektive barn (2 jenter på 18 år og en gutt på 11 år) planla ferien vår i en god stund, før vi bestemte oss for en flott leilighet ved Marbella i Spania. Som året før valgte vi å søke etter leilighet/hus via en nettside som er profesjonelle formidlere av slikt, www.spain-holiday.com. Vi fikk napp på en nydelig leilighet og med kontrakt oversendt, bestilte vi flybilleter.

Formidleren og eieren av leiligheten som da var godkjent av nettstedet www.spain-holiday.com som annonserer ønsket hele beløpet betalt inn på konto i Spania så snart som mulig. Og, siden vi også året før betalte hele beløpet inn på eiers konto på en gang (og hadde en fantastisk ferie i Barcelona), antok vi dette som ganske kurant. Det er heller ikke så uvanlig siden vi bestilte rimelig kort tid innpå tiden vi skulle leie.

Jeg gikk i banken og ba de hjelpe meg med å sjekke at kontonummer, id og alt knyttet til overføringen virket greit og jeg ba banken om råd om hvilken betalingsmåte som var sikrest. Skulle jeg betale rett fra brukskontoen min eller med kredittkort (som har forsikring). Banken bedyret at å overføre direkte fra min brukskonto var den beste løsningen.

To dager etter jeg har betalt, finner jeg ikke igjen annonsen på www.spain-holiday.com. Jeg prøver forgjeves å sende mail og ringe til boligformidler/eier. Etter noen henvendelser til www.spain-holiday.com, får vi en melding fra de om at de har trukket annonsen fordi de hadde oppdaget at det hele kunne handle om en svindler. På tross av at de hadde oversikt over alle som allerede hadde inngått leieavtale eller var i ferd med å gjøre det, varslet de ikke oss før annonsen ble trukket. Når jeg så kastet meg over telefonen til min bank og fikk de til å sende melding om mulig "svindel" og tilbaketrekking av pengene, virker det å ha være for sent. Sånn ble vi 15.000 NOK fattigere på et blunk. Hadde www.spain-holiday.com kontaktet oss og andre før de stoppet annonsen, ville vi sannsynligvis kunne stoppet utbetalingen.....men, svindlerne "luktet nok lunten" når annonsen ble stoppet.

Banken min har etter over en uke ennå ikke fått noen endelig melding fra den spanske bansken. De har sendt melding, sier de, men synes åpenbart at det ikke er verd å ringe ned til den spanske banken for en endelig avklaring. De er rimelig sikre på at det er en svindel og at vi kan se lang etter pengene...ja, ja...

Neste runde var å sjekke om noen av mine resiseforsikringer (som skal være gode og er dyre) dekket denne formen for svindel. Men, neida....det finnes ikke slike forsikringer. Jeg sjekket også om det ville vært mulig å få dekket noen av tapet om jeg hadde valg å betale med kredittkort (MasterCard som skryter av sin reiseforsikring). Men, nei....MasterCard-reiseforsikringen er først operativ etter 48 timer på reise.

Nettselskapet som står som ansvarlig for annonseringene av denne type leiligheter/hus som www.spain-holiday.com har ingen juridiske forpliktelser viser det seg. Ikke er de interessert i å ta noe moralsk ansvar heller. Selv ikke da vi ba de hjelpe oss med en leilighet hos en eier som de kunne gå god for.

For 2 dager siden satt vi med flybilleter som ikke kan refunderes eller endres for 5 personer til Spania gjeldende et definert tidsrom, men ingen leilighet. Idag kunne jeg skrive avtale med en norsk familie som tilbød oss en flott leilighet til "halve prisen" i samme område i Spania. Formidlet via finn.no. Denne gangen dobbeltsjekket vi eiere og fikk oppgitt referanser som kunne gå god for de.

Dette blir en dyr ferie for oss, men den blir sikkert fantastisk flott. Men, vi sitter igjen med en dyrkjøpt erfaring og vil advare andre mot både å bruke www.spain-holiday.com og denne type nettsteder som virker å ha systemer som åpner for at svindlere lett kan lure folk. Min anbefaling er i såfall å kun betale depositum og resten cash ved ankomst.

Æres den som æres bør for frivillighetens momsfritak

Som jeg skrev i bloggen min i går var det veldig gledelig at Regjeringen nå går inn for å kompensere frivillighetens momsutgifter! 16. juni meddelte regjeringen ved statsrådene Trond Giske, Kristin Halvorsen og Liv Signe Navarsete at frivillige organisasjoner skal få sin etterlengtede momskompensasjon. Regjeringen lover 1,2 milliarder årlig i momskompensasjon med start 1. januar 2010.

– Regjeringen kommer sent, men godt på banen og innfrir dermed et viktig løfte fra Soria Moria-erklæringen. Det har vært en mangeårig prosess fra frivillighetens side og en svært viktig lobbyseier på vegne av hele frivillig sektor.

Men, Høyre, Venstre, FrP og ikke minst KrF skal ha stor del av æren for at dette nå kommer på plass. Det har vært utrolig flott å se hvordan alle opposisjonspartiene, en etter en har løftet dette inn i sine landsmøter og gitt sin direkte og tydelig støtte til frivilligheten. En storaksjon fra alle landets ordførere med krav om momskompenasjon for frivilligheten har også vært av stor betydning. Det er en sjelden begivenhet med et så samlet Storting som nå fremstår etter at regjeringen endelig innfridde sine egne løfter.

Det skal settes ned et hurtigarbeidende utvalg som skal utarbeide en detaljert løsning for å kompensere frivillige organisasjoner for momsutgifter på innkjøp av varer og tjenester. Utgangspunktet for utvalget er en liste med prinsipper som i stor grad bygger på krav fremstilt av Frivillighet Norge. Dagens momskompensasjon har en ramme på ca. 200 millioner. Regjeringen legger altså nå ytterligere 1 milliard kroner til dette. Samtidig holdes momskompensasjon til idrettsanlegg utenfor og vil bli organisert gjennom en egen tildeling.

Utvalget vil ledes av Kultur- og kirkedepartementet og for øvrig ha en representant oppnevnt av Nærings- og handelsdepartementet, Lotteri- og stiftelsestilsynet og representanter fra Frivillighet Norge. – At nettopp Lotteri- og stiftelsestilsynet er med i utvalget er svært positivt med tanke på at det er nettopp de som skal bidra i forvaltningen av ordningen.

Momskompensasjonen som regjeringen nå legger opp til, vil ha betydning for alle frivillige organisasjoner, lag og foreninger, uavhengig av størrelse og aktivitet. Forskningsrapporter viser at både små, mellomstore og større organisasjoner vil få tilgang til økte, frie midler gjennom å få kompensert momsen.

Men, det er viktig at saken blir en del av valgkampen. Regjeringen varsler en opptrapping av ordningen fra 01.01.2010. Jeg håper at alle opposisjonspartiene fortsetter sin "kamp" sammen med 115.000 organisasjoner og er med å sikrer at det ligger 1,2 milliarder i "potten" allerede fra og med 01.01.2010.

Hver momskrone i refusjon vil bety mer aktivitet og mindre byråkrati for frivillighetene og det vil være en stor motivasjon for de mange som daglig jobber gratis for sin klubb, lag eller forening på lokalplan.

Endelig, Giske :-)

Det har vært en lang "kamp" og prosess fra lovnaden i Soria Moria til dagens gode nyhet om at Giske og Regjeringen nå vil gi frivilligheten den nødvendige momskompensasjonen. 1.2 milliarder kroner vil bidra til merkbart mer aktivitet. I tillegg vil det være en stor motivasjon for alle de som daglig jobber gratis for idrettslaget, foreningen eller organisasjonene. Hurra Giske. Dette kom sent, men godt.

Hvorfor har frivillighetens krav om momsrefusjon vært så viktig? Jo, fordi man til forskjell fra næringsdrivende har måtte betale moms på alle sine innkjøp av varer og tjenester. Og, dette med midler som ofte har kommet gjennom gratis innsats, innsamling av midler, kakelotterier osv.

Dette var en hyggelig nyhet :-)

Norsk Tippings uvettige pengebruk

Idag ble Norsk Tipping refset av Riksrevisjonen, med god grunn.
De har ikke bare hatt svært gode og dyre frynsegoder til direktører og andre ansatte på Hamar, men har klart det "kunststykket" å bruke 620 millioner kroner mer enn budsjettert på markeds- og sponsoraktiviteter. Tenk hvor mange flere kulturarrangement og idrettsanlegg man kunne realisert for de pengene!!!

Norsk Tipping har målsetting om å være "verdens mest ansvarlige spillselskap". De har gjort mange gode justeringer de siste årene for å nå dette målet, dog godt hjulpet av EFTA-domstolens tydelige premisser når den norske stat vant frem og fikk støtte for et fortsatt spillmonopol i Norge. EFTA-domstolens premisser handler om at monopolet kun "står seg" om de driver en ansvarlig spillpolitikk, som begrenser spillavhengighet og ikke driver agressiv markedsføring eller utvider sin portefølje med avhengighetsskapende spill. Eierne av Norsk Tipping, staten og Trond Giske har derfor et overordnet ansvar for å legge klare og tydelige føringer for Norsk Tippings virksomhet.

Vi, med flere har lenge forsøkt å få Trond Giske og hans Kulturdepartement til å legge slike føringer for blant annet Norsk Tippings relativt høye forbruk av sponsor og annonsekroner. Nå er det tydelig at Trond Giske ikke har lyttet til disse rådene.

Jeg tror også at Norsk Tippings "standing" i befolkningen vil bli svekket av saken som har kommet ut i dag. Et stort antall nordmenn spiller på Lotto og Tipping, nettopp fordi de vet overskuddet får til kulturtiltak, barne og ungdomsarbeid og ikke minst mange tiltrengte små og store idrettsanlegg over hele landet.

Heldigvis har Norsk Tipping fått en ny direktør og han er allerede godt igang med oppryddingen. For kort tid siden varslet vedkommende at Norsk Tipping allerede nå skal spare inn 100 millioner - derav det meste gjennom å kutte eksisterende frynsegoder og høye driftskostnader. Det tror jeg vil være med å bidra til å øke troverdigheten til Norsk Tipping igjen.

Uansett....Giske må ta grep nå og legge noen føringer på Norsk Tippings uvettige pengebruk. Og, forøvrig er det bare å heie på Riksrevisjonens Kosmo, som igjen "ikke legger noe imellom" når han avdekker slike saker. Godt jobbet :-)

"Fritt Ord" - se opp - ny kandidat markerer seg

Ikke før en stor andel av befolkningen, fikk sitt "pass påstreket" av Nina Karin Monsen, seiler en ny kandidat til "Fritt Ord"-prisen opp....

Religionsforsker Hanne Nabintu Herland mener Norge er i et "moralsk forfall" og hun "langer ut" mot norske kvinner (og menn).

Vi, norske kvinner vil i følge Herland vært mye lurere om vi brukte sex som middel til konfliktløsning. Hun mener videre at eksempelvis thailanske kvinner er "flinkere til å lage mat" og "liker mer sex" og ikke minst er "mildere" i sin omgang med sine menn. Slik jeg tolker henne, mener hun norske kvinner har mye å lære av nettopp thailanske kvinner.....og at norske kvinner i grunnen bare er en gjeng med "frigide" som "legger beina i kors" og er talentløse på kjøkkenet.

Ja, ja....hva skal man si til slikt. Tror de fleste kvinner og menn i Norge vil riste på hodet av hennes påstander og holdninger, så jeg tror ikke hun bidrar til noen "revolusjon" i norske parforhold.

Imidlertid lurer jeg veldig på om hun har noen som helst referanse til norske parforhold og ikke minst norske kvinners følelsesliv. Kanskje hun egentlig bare snakker om seg selv???

.....hun lykkes ihvertfall med å få meg til å tenke at jeg har en fantastisk bra kjæreste :-)

Lobbyisme virker :-)

I mer enn 4 år har jeg (og flere) jobbet hardt for å overbevise politikere på Stortinget og i regjering om at de må gjøre noe med kommunenes forvaltning av skjenkepolitikken. Fylla og volden har økt kraftig og har på mange måter gjort flere av våre storbyer direkte utrygge på kvelds- og natterstid. Det er så ille i Oslo at politiet setter opp fysiske sperringer i enkelte gater med mange skjenkesteder for å verne folk flest fra vold og problemer. Nå har Regjeringen valgt det mest effektive og tilgjengelige virkemidlet, å sette en maksgrense for skjenkesteder til kl 02.00. Dette alene vil ikke løse alle problemer, men det skal jeg ta for meg litt senere i dette innlegget.
Det viktigste er at det vil ha effekt, på tross av alle utesteder, alkoholindustrien og enkeltpersoners udokumenterte påstander om det motsatte. Vi har nok av forskning og fakta som viser at skjerpede åpningstider virker, eller det helt motsatte når åpningstidene utvides.
På Island var gatene preget av fyll og vold og politikerne med god hjelp fra utelivsnæringen var overbevist om at lengre åpningstider ville dempe problemene. Da ville problemene knyttet til lange drosjekøer, annsamlinger etc bli borte og roen ville senke seg sakte men sikkert over byen. Det motsatte skjedde. Lengre åpningstider i Reykjavik bidro til en økning i volden med over 30%. Det samme skjedde i Storbritania når de åpnet for døgnåpen servering.
I New York har de gått motsatt vei. De fleste stedene på Manhatten stenger nå alkoholserveringen kll 02.00 og det gis opptil 30.000 USD i bot til steder som skjenker mindreårige eller allerede fulle folk. New York er tryggere enn Oslo på natterstid i helgene.
Vi vet at begrenset tilgjengelighet virker, men nordmenn er ennå av den oppfatning av at vi er annerledes-landet hvor alt er statlig styrt og veldig strengt.
Slik er det IKKE. I Stockholm stenger 80% av utestedene før 01.00 og kun ett sted er oppe til 05.00 og to steder oppe til 04.00. Allikevel tror jeg ingen kan påstå at Stockholm er en kjedelig by med et labert kulturliv. For det er nettopp det den norske utelivsbransjen truer med om de må stenge tidligere. Altså, 1 time tidligere enn det som har vært en overkommerlig maksgrense i mange, mange år.

Vi (jobben min Actis) har de siste to årene gjennomført befolkningsundersøkelser (altså, ikke vi, men et annerkjent byrå) som viser at 60% a befolkningen vil at utestedene skal stenge før kl 02.00. Og, de tror det vil ha effekt på fylla og volden. Det er nettopp dette flertallet Regjeringen har lyttet til.

Jeg ble intervjuet av en TV2 reporter om vår undersøkelse og han kunne rett og slett ikke forstå hvorfor vi hadde spurt folk over 30 år....fordi det var jo de under 30 år som var mest interessert i lengre åpningstider....hmmm. Interressant! Alle vi som er over 30 år skal altså ikke ha noen mening om hvordan vi ønsker at utelivet i Oslo og andre storbyer skal være? Er ikke det litt dumt da. Skulle tro at nettopp gruppen over 30 år er noe mer pengesterke og at utelivsbransjen er interessert i at denne gruppen også tar byen i bruk? For nettopp den gruppen over 30 år er lei av fylla og volden.

Oslo og andre storbyer kunne sikkert hatt differensesierte åpningstider. Ikke minst ville det vært bra for mange flotte (og seriøse) steder som driver kulturarrangement. Og, det mener jeg vi kunne hatt om dagens utelivsbransje hadde gjort jobben sin. At de fulgte lovverket og ikke skjenket mindreårige og allerede for fulle folk. Men, det gir de faktisk blaffen i. 40% av mindreårige oppgir at de får kjøpt alkohol på utestedene og vi har nok forskning og fakta som viser at utelivsbransjen (spesielt i Oslo, Bergen og Trondheim) fortsetter å skjenke folk som knapt kan stå på beina. Bransjen selv innrømmer jo at det er nettopp timen mellom 02-03.00 er tiden de selger mest alkohol.....det sier vel litt om manglende kontroll og pusching av alkohol?!
Kanskje kan bransjen ta et lite tilbakeblikk til hva de sa og gjorde ifbm innføringen av Røykeloven. De varslet oppsigelser og nedleggelser over hele "fjøla". Det motsatte skjedde imidlertid, fordi de mange som tidligere vegret seg for å gå på byen, tok del i bylivets gleder. Jeg tror det samme vil skje nå. De mange som har vegret seg for å gå på byen på grunn av redsel for fylla og volden, kan velge å ta byen i bruk igjen. Det vil gi mer penger i kassen for utelivsbransjen...ihvertfall den seriøse delen av de :-)

En timere kortere skjenking vil ha effekt, men det må følges opp av flere tiltak. Vi har foreslått at man eksempelvis også lar kollektivtransporten gå til minst kl. 03.00, slik at alle kommer seg trygt og billig hjem. I tillegg kan jo også kommunene gjøre som bla New York. La det "svi på pungen" for de utestedene som blir tatt for å bryte loven stadig vekk. Da kunne byen blitt tryggere for folk flest og ikke bare den marginale gruppen yngre som ødelegger for resten.

Regjeringen er forøvrig ikke alene om sitt syn, så jeg tror dette blir en realitet når Stortinget en gang før jul behandler dette forslaget :-) Så får vi håpe det følges opp med flere tiltak :-)

Påvirkning (også kalt lobbyisme ;-) virker, når man seriøst bruker kunnskap, fakta og veldokumenterte argumenter. Det er jeg glad for :-)

Et annerledes og spennende møte

Fredag hadde jeg besøk av en spennende dame ved navn Alexia Le Bon Bohwim. Hun har skrevet boken "Frognerfitter". Jeg har ennå ikke lest boken, men ser frem til å det. Iflg diverse anmeldere handler boken om "forfall og død, drikking, puling og dopmisbruk" og etter hva jeg kan lese ut av kritikerne har de de fleste en oppfattelse av at hun har laget en selvbiografi. Jeg fikk en litt annen versjon etter min samtale med henne, men det er ikke tvil om det handler om miljø og opplevelser hun har sett og tatt del i. Jeg synes det er flott at hun tør skrive åpent om det hun har sett og hørt, særlig for folk som meg som har lite kunnskap om disse miljøene. For de finnes, men sannsynligvis ukjente for de uinvidde. Det vet jeg gjennom uttallige samtaler med tidligere rusavhengige.
Hun kom til meg på jakt etter stoff, fakta og informasjon om alkoholbruk. Og, forhåpentligvis skriver hun en ny spennende bok om dette temaet. Selv fikk jeg høre historier som jeg gjerne vil se på trykk, men som jeg også holder tett til brystet...så langt. Jeg håper hun vil ha et spesielt fokus på kvinners alkoholbruk. Her er det mye fordommer, tabu og skam som bør "frem i lyset".
Alexia var forøvrig en veldig direkte, åpen og engasjert kvinne. Jeg liker direkte og ærlige mennesker :-)
Håper hun skriver den nye boken sin og setter fokus på alkoholens posisjon i samfunnet. Det er det mest brukte rusmiddell og det som skaper størst konsekvenser for samfunnet vårt.....bare så synd at så mange mener det er konttroversielt å snakke om det.