fredag 11. desember 2009

Værekraft


Denne uken fikk jeg muligheten til å være med på en visning av filmen "Værekraft". Det var en sterk, ærlig og tankevekkende film om sangeren og foredragsholderen Anne Margrethe Lund. En sterk kvinne som ble blind som barn og som senere ble hardt angrepet av kreft.

Med sitt budskap Værekraft mente Anne Margrethe den grunntonen som alle har fått utdelt fra fødselen av og som kun et fåtall av oss tar i bruk i løpet av livet. Men hva skjer den dagen utfordringen eller krisen rammer oss? Hvilke strenger skal vi da spille på for å komme tilbake til samfunnslivet? Les mer om Værekraft og Anne Magrethe her: http://www.varekraft.no/

Sjekk også ut den flotte CD-en hun ga ut før sin død 16. mai 20. Du kan også se trailer fra filmen på nettsiden.

Værekraft er et flott og viktig ord. Alle kan være noe for andre og seg selv, uansett utgangspunkt i livet. I dagens samfunn trenger vi nettopp fokus på dette. Alle har ikke grunnlag for å falle inn i de rammer som arbeidslivet eller samfunnet har lagt opp. Dette kan være handikappede, sykdomsrammede, rusavhengige/tidligere rusavhengige osv. Men, felles for oss alle, er at vi i oss har ulike egenskaper som gjør oss unike, om bidraget et stort eller lite.

Flere har skrevet bra om Værekraft, som blant annet http://twitter.com/stmarthinsen i denne artikkelen; http://www.bt.no/meninger/kronikk/Vaerekraft-gir-samfunnet-baerekraft-965510.html

Og, http://twitter.com/padlofil i dette blogginnlegget; http://www.homoludens.no/2009/09/18/borgerl%c3%b8nn-og-v%c3%a6rekraft/

Værekraft. Jeg liker ordet og komme garantert til å bruke det :-)

onsdag 9. desember 2009

Demokratiske prosesser for fall??


Stortingsrepresentanter i de ulike komiteene har igjen brukt timesvis på å lytte til ulike organisasjoner ifbm høringer om statsbudsjettet 2010. I tillegg er det lagt ned mange timers arbeid ifbm de ulike komiteers innstillinger. Som fast lobbyist på Stortinget har jeg og min organisasjon brukt vår mulighet til å spille inn forslag til endringer i statsbudsjettet på et felt der vi mener Regjeringen burde satt inn større ressurser - rusomsorgen. Det samme har nok svært mange andre organisasjoner også gjort.
Men, det hele det virker som ganske bortkastet tid for både organisasjonene og svært mange Stortingsrepresentanter. Ihvertfall når man hører (og ser) følgende fra de ulike debattene;
"Ap svarer KrFs Dagrun Eriksen på spørsmål om vitsen med høringer, følgende; "Det er nok ingen som forventer endringer- og det er greit for virkelighetsforståelsen"...."

Kari Kjønaas Kjos fra Frp stilte også et lignende spørsmål i anledning debatten om Helse- og omsorgskomiteens innstilling til statsbudsjett 2010. Men, hun fikk ikke noe svar fra regjeringspartiet APs representant som gjorde noen noe klokere.

For oss som driver lobbyarbeid overfor Stortinget og regjering, kan vi nok leve med at vi ikke så ofte får gjennomslag for våre saker ifbm disse høringene. Vi har andre kanaler og muligheter som vi naturligvis kan bruke og erfarer at om man jobber jevnt og trutt over tid - kommer resultatene til slutt.

Men, jeg tenker at det må bli ganske demotiverende for etterhvert mange Stortingsrepresentanter å sitter på Stortinget, når det virker umulig å bidra til endringer og forbedringer. Når regjeringen har talt, så blir det slik. Eller?

mandag 7. desember 2009

Utfordringen

I helgen fikk jeg en utfordring fra valganalytiker, skribent og statsviter Svein Tore Marthinsen @stmarthinsenhttp://oppgaven.origo.no/
Den skulle løses innen 24 timer. Emnet er gitt av den som utfordrer deg og du kan velge å skrive en historie, fiktiv, realistisk, bruke bilder etc etc.
Jeg fikk temaet "Den sleipe lobbyisten" og valgte å løse den ved å skrive om en realistisk hendelse, som jeg selv har vært en del av.

Oppgave #39: Den sleipe lobbyisten
Jeg løser oppgaven med å skrive en historisk hendelse fra virkelighetens lobby-verden som skjedde i perioden 2001-2003….og, som enda ikke har ”landet”….

I starten av 2000-tallet fikk mange foreningen og lag milliarder av midler fra spilleautomater, utplassert i butikker, på kjøpesenter, kiosker, bensinstasjoner og utesteder. Ja, omtrent over alt der man beveget seg fant man disse hissige automatene, som regel okkupert av en eller flere spillere. 22 milliarder ble årlig omsetning fra de mange automatene landet over. Så kom de første historiene om menn og kvinner som spilte bort alt de eide og gjerne litt mer. Spilleavhengige som spilte bort huset, familien, jobb og satt igjen med gjeld de umulig kunne betjene. Forskerne og behandlere kunne legge frem rapporter som viste at Norge hadde mellom 80-120.000 spilleavhengige som var totalt hektet på landets mange spilleautomater. Når disse historiene fikk ansikter gjennom mediene, våknet endelig Stortinget. Da startet også en beinhardt kamp mellom de som ville fjerne automatene for å verne de spilleavhengige, eierne og distributørene av automatene og organisasjoner som i årevis hadde fått milliarder av overskuddet fra automatene, enkelt og lettvint opp i hendene. Enkelte organisasjoner hadde inntekter fra automatene på over 500 millioner årlig. Selvfølgelig hadde disse pengene i hovedsak gått ti viktige tiltak i regi av de samme organisasjonene, men dessverre på bekostning av mennesker som hadde spilt bort alt de eide og som stå ribbet igjen.

Mens brorparten av frivillige organisasjoner forberedte seg på at Stortinget og regjering ville fjerne de aggressive automatene og utvikle nye og ikke avhengighetsskapende automater og spill, pågikk en lobbyinnsats uten sidestykke bestående av noen få sterke organisasjoner i det stille. 6-10 store organisasjoner ”snek seg inn bakveien” på Stortinget og fikset en egen ”avtale” med regjering og storting som sikret de en ”overgangsordning” når de aggressive automatene ble historie. Dette visste ikke resten av de frivillige organisasjonene som med bakgrunn i overveldende dokumentasjon om spilleavhengighet knyttet til de aggressive spilleautomatene, innså at de måtte sikre seg midler til sitt arbeid gjennom nye og mer etisk forsvarlige tiltak. Mange av disse organisasjonene hadde levd godt med midler fra spilleautomater på titalls millioner kroner årlig.

Når Stortinget i 2003/2004 besluttet at de aggressive spilleautomatene skulle fjernes og erstattes med nye (ikke avhengighetsskapende) automater i regi av Norsk Tipping, var de mange spilleavhengige og deres pårørende svært glade. Det samme var store deler av frivillige organisasjoner som enten hadde sagt nei til midler fra automatene av etiske og moralske grunner og de mange organisasjoner som etter hvert innså at deres kjærkomne inntekter hadde bidratt til så mange tragedier. Det de fleste ikke visste om var den/de ”sleipe” lobbyistene som hadde ”fikset” seg en egen avtale med Stortinget som sikret at de i flere år fremover ville få minst 18% av det totale overskuddet til Norsk Tipping som en kompensasjon fordi de mistet store inntekter fra de aggressive spilleautomatene.

Nå i 2009 sitter de samme 6-10 organisasjonene å håver inn 18% av tippeoverskuddet med bakgrunn i at de i at gjorde seg rike på andres ulykke (de spilleavhengige). Resten av de frivillige organisasjonene som siden 2004 har stått uten sine titalls millioner i automatinntekter, har klart seg, men fikk aldri noen tilgang tippemidlene. Mange vil si de 6-10 organisasjonene som nå sitter med 18% av tippeoverskuddet pga tidligere store inntekter fra avhengighetsskapende automater gjorde et ”kunststykke” av et lobbyarbeid på Stortinget. Mange vil kalle de sleipe lobbyister.

Nå er nye ikke-avhengighetsskapende automater ute på markedet gjennom Norsk Tipping. De spiller inn akkurat så lite som meningen er – dvs. de er så lite aggressive at det ikke er registrert spilleavhengighet knyttet til disse automatene. Men, det betyr mindre penger i kassen til Norsk Tipping og siden vi nå har flere mottakere av tippeoverskuddet, blir det mindre på hver mottaker, og brorparten av frivillige organisasjoner står utenfor tippeordningen. Hva skjer når idretten får flere 100 talls millioner mindre å ”rutte med”, når kultur-Norge mangler noen 100 talls millioner? Og, hva om resten av frivilligheten ”krever” sin ”rettmessige” del av tippeoverskuddet. Vil Stortinget da ta en ny runde og fremdeles ”premiere” de 6-10 store humanitære organisasjonene med midler, med bakgrunn i at de ”en gang” var så heldige å få milliarder av penger fra spilleautomater som viste seg å ødelegge så manges liv? Eller, er det på tide at de skaper seg nye inntektskilder, slik frivilligheten i årevis har gjort? Vi kan f. eks sammenligne med at idretten skulle gå til Stortinget og be om kompensasjonsordninger hver gang en større sponsoravtale eller inntektsordning ble borte!

Jeg er selv lobbyist og setter stor pris på den fantastiske åpenhet vårt demokrati byr på. I forhold til mange av mine kolleger i andre land, har vi en utrolig god mulighet til å påvirke både Stortinget, regjering og ikke minst mediene med våre saker, fakta, dokumentasjon og politiske forslag og råd. :-)

Jeg ga stafettpinnen videre til min kollega Sten Magne @stenm (twitter) og hans tema ble "Togreisen". Han løste den innen 24 timer og her er den; http://oppgaven.origo.no/-/bulletin/show/504764_oppgave-40-togreisen

Ny opplevelse for meg, men nyttig og morsom. Gøy og se hvordan ulike mennesker løster sin utfordring, enten i form av tekst, bilde, fiktivt eller realistiske opplevelser og historier.