Underlig håndsutrekning fra bryggeridirektøren

Nylig hadde jeg (og jobben min Actis) møte med den nye direktøren for Bryggeriforeningen Petter Nome. Et konstruktivt møte der vi hadde en felles forståelse av de flest utfordringene knyttet til det økte alkoholforbruket i Norge.

Vi har lang tradisjon for dialog med hans forgjengere. Dog, er det ikke naturlig for oss å etablere samarbeid i særlig grad, med bakgrunn i våre ulike ståsted. Actis arbeider for å begrense skadene av rusbruken i samfunnet, deriblant bruk av alkohol. Bryggeriene lever av å selge alkohol og således er det rimelig logisk at vi har litt ulike mål. Det fratar imidlertid ingen av partene å utveksle erfaringer eller diskutere ulike utfordringer og muligheter. Vi har et åpent demokrati i Norge der regelen er at alle parter skal lyttes til og i så måte har norsk alkoholindustri alltid hatt like stor tilgang til å "levere" sine synspunkter inn i det politiske miljø og i den offentlige debatten som alle andre.

Imidlertid er jeg av den oppfatning av at norsk bryggerinæring ikke alltid har lagt kunnskapsbasert dokumentasjon til grunn for sine utspill. Derfor har vi og flere på rusfeltet brukt mye tid og ressurser på å tilbakevise og legge til grunn veldokumentert forskning og kunnskap for å møte en pengesterk industris synsing og meninger.

Etter vårt nevnte møte med den nye bryggeridirektøren, skulle han rett i et intervju med Vårt Land. Jeg må innrømme at jeg hadde en forhåpning etter vårt møte til at Petter Nome med sin bakgrunn og ulike engasjement skulle representere Bryggeriforeningen på en noe annerledes måte enn sine forgjengere.

Overraskelsen var derfor stor da jeg dagen etter mottok en versjon av intervjuet med Nome fra Vårt Land, med forespørsel og jeg/vi ville gi vår kommentar. Innholdet i intervjuet med Vårt Land var intet annet enn et massivt angrep på den "kristen-fundamentalistiske-avholdsbevegelsen" og et tydelig budskap om at de i for står grad preget den norske alkoholdebatten, vist sterk intoleranse overfor måteholdsfolk og hadde bidratt til de utfordringene vi idag står overfor. Han sa i samme intervju at han ønsket å ha med avholdsbevegelsen på laget fremover. Da har han en merkelig måte å "invitere til selskap" og utviser like stor intoleranse som han anklager avholdsbevegelsen for å gjøre.

Min første tanke var; hvor og hvem er denne kristen-fundamentalistiske avholdsbevegelsen? Jeg kunne heller ikke erindre at avholdssaken på noen måte hadde preget alkoholdebatten i Norge på de siste 10-20 årene (minst). Med unntak av kanskje noen få enkeltmennesker, kan jeg ei heller se at kristen-Norge har preget alkoholdebatten med intolerante synspunkter eller "dyttet avholdssaken på folk". Blå Kors har besluttet å ikke kreve totaltavhold for de som ønsker å være medlemmer i organisasjonen, Frelsesarmeen har ikke hatt sterke utspill på dette området og det største kristne politiske partiet KrF har ført en stadig mer pragmatisk alkoholpolitikk de siste 10 årene.

Actis er ingen avholdsorganisasjon, ei heller en måteholdsorganisasjon. 13 av våre 27organisasjoner er organisasjoner som på ulike måter har en form for avholdsstandpunkt. Actis er en organisasjon med et uttalt mål om å redusere skadene av rusbruk i samfunnet og kan så langt jeg ser aldri fremhevet eller ”påtvunget” noen miljøer eller personer noen avholdsstandpunkter. Actis blir fra et tverrpolitisk miljø på Stortinget, regjering og fagmiljø oppfattet som en seriøs og pragmatisk organisasjon som leverer kunnskapsbasert dokumentasjon og innspill i alkoholpolitikken (det er ihvertfall tilbakemeldingene vi får). Våre standpunkt er også helt identiske med de siste regjeringers oppfatning av utfordringene og mulighetene i norsk alkoholpolitikk, samt tiltak som bør prioriteres.

Jeg kan heller ikke helt forstå at det lille flertallet av avholdsfolk vi har i landet er noen direkte årsak til at alkoholkonsumet i Norge har økt med 35% de siste 10 årene, at fylla og volden øker med styrke. I så fall, har denne bevegelsen som Nome henviser til, mislykkes i veldig stor grad?!

Jeg antar at svært mange på rusfeltet, i forskningsmiljøene og ikke minst på Stortinget er noe forundret over Nomes utspill.

Alkoholdebatten har endret seg radikalt de siste 10 årene og har vært preget av alt annet enn avholdssak. Den har vært preget av kunnskap, forskning, erfaringer og reelle diskusjoner om hvordan man kan begrense konsekvensene av alkoholbruken. Særlig synes vi det har vært viktig å levere forskning og fakta i en debatt som i mange år var preget av synsing og enkeltpersoner/enkeltaktørers egne (til dels personlige) erfaringer. Vi for vår del har de siste 6 årene fokusert på de mange som rammes av andres rusbruk, det økende forbruket blant kvinner og ungdommens drikkemønster. Tiltakene vi har fremmet er identiske med hva både WHO, FN og EU rangerer som de mest effektive for å begrense skader og konsekvens av alkoholbruk. Majoriteten av de ruspolitiske organisasjonene og avholdsbevegelsen støtter Vinmonopolet, dagens avgiftnivå og bedre skjenkekontroll knyttet til utelivsbransjen.

Bryggeriene og resten av alkoholindustrien har forsøkt å bestride forskningen og fakta i ulik grad, men har så langt ikke klart å komme opp med fakta og dokumentasjon som har bidratt til å overbevise politikerne i særlig grad. Ei heller folk flest, hvor undersøkelser 2 år på rad bekrefter at majoriteten av befolkningen vil ha dagens alkoholpolitikk eller strengere.

I vårt møte med Nome var han opptatt av at avgiftsnivået på øl var akkurat der det burde være nå. Dog var han opptatt av at spriten i hans øyne var "for billig", men det er kanskje ikke så uventet av en som skal promotere ølen. Spritsalget har økt siden Bondevik-regjeringen senket denne avgiften for å begrense handelslekkasje. I tillegg har vinsalget økt markant de siste årene, særlig med bakgrunn i kvinners økte forbruk. Men, på samme tid har norske ølbryggerier solgt øl som aldri før. De har hvert år de siste 6 årene gått fra historiskt høye salgstall til enda høyere.

Jeg får tillegge at Nome reviderte sine uttalelser overfor Vårt Land ved ett par anledning før det kom på trykk og han sendte oss og flere en forklaring for sitt utspill. Actis var tydeligvis ikke blant de han hadde noe utestående med. Kan godt hende deler av avholdsbevegelsen gjennom sin over 100 års tilstedeværelse har bidratt til at flere enkeltpersoner har følt seg utsatt på ulike måter og det har garantert eksistert intoleranse overfor måteholdsfolk fra avholdsfolk. Men, å påstå at norsk alkoholdebatt og dagens utfordringer vi blant annet ser gjennom den økte fylla og volden som rammer så mange flere enn de som drikker alkoholen, preges av avholdsfolk, er direkte feilslått.

Vi vil naturlig nok opprettholde vår dialog med bryggerinæringen i årene fremover, men har så langt erfart at Nome ikke har annet å komme med enn sine forgjengere. Uansett - Nome gjør jobben sin - det skal vi også gjøre i tiden fremover, Motivasjonen har ikke blitt mindre :-)

Nå tipper jeg han uansett får andre ting å tenke på fremover. Bryggeriforeningen består av alle brusprodusenter også og denne delen av bransjen har fått en ny avgift å forholde seg til som bidrar til at brussalget er redusert.

Jeg bor plutselig i Afrika

Jeg har bodd 48 år å Stovner i Oslo og kan skrive under på at det har skjedd store forandringer siden jeg kom dit i 1961. Da var vi knappe 500 mennesker bosatt i området som i dag huser over 27.000 mennesker. Det har vært mange utfordringer knyttet til dette, men det er et godt sted å bo.

Idag leste jeg imidlertid at jeg iflg VG nå bor i Afrika. De hadde vært på tur for å treffe velgere på Stovner og det resulterte i konklusjonen (overskriften) "Som å være i Afrika". Damen som uttalte dette, vil stemme Frp, så man får "kontroll" på denne innvandringen". Og, iflg VG var det veldig vanskelig å finne noen som ikke stemte på Frp, på Stovner. Hvor lenge var de der da? 5 minutter utenfor Stovner Senter??

Damen som mener Stovner er Afrika gjør kanskje ikke så klokt i å stemme på Frp? Hvis jeg husker rett, vil jo nettopp Frp legge asylmottakene i fremtiden, til nettopp Afrika. Da vil jo damen oppleve at det blir enda flere innvandrere på Stovner. Har hun tenkt på det?

På Stovner er 47% av innbyggerne mennesker med innvandrerbakgrunn. Men, det er langt fra bare mennesker fra Afrika. Her har vi et stort spenn av alle nasjonaliteter. Og, det har vært utfordringer knyttet til dette både i barnehager, skoler og på andre arenaer. Men, jeg kan ikke si at jeg er så nevneverdig plaget av at jeg omgås mennesker med en annen etnisk bakgrunn enn meg selv til daglig. Jeg er i grunnen mer flau over en rekke av mine norsk-etniske naboer som viser en så ekstrem intolleranse overfor enhver person som ikke er tenisk-norske.

Farlig påstand om leseevner?!

Jeg har fulgt debatten om den norske skole i valgkampen, der Høyre-leder Erna Solberg påstår at 1 av 5 kan ikke lese og skrive etter endt skolegang. Nå har jeg forstått at hun har moderert seg senere (noe man gjerne gjør når man blir tatt i faktafeil) og sier at hun mente at 1 av 5 ikke kan lese og skrive ordentlig etter endt skolegang. Saken henvises tilbake til en rapport som har foretatt disse målingene.

Jeg er redd for politikerne og medienes bruk av slike rapporter som raskt blir svært tabloidiserte. Selv har jeg bodd hele mitt liv på Stovner, som er en av Oslos største bydeler. Og, jeg vokste opp med den etterhvert berømte "Stovnerrapporten". Denne rapporten konkluderte med at skolen jeg selv hadde gått på hadde analfabete og en hel bydel ble dømt "nord og ned" som mindre smarte barn og ungdommer. Når man så leste rapporten nærmere, viste det seg at de få som kunne karakteriseres som analfabete, var nylig tilflyttede innvandrere som hadde lite norsk-kunnskaper. Men, "skaden" var allerede gjort og Stovner-ungdom var stemplet for langt tid.

I de over 48 år jeg har bodd på Stovner har jeg ennå til gode å møte et barn, en ungdom eller en voksenperson som ikke kan lese eller skrive. Nå kjenner jeg langt fra de over 20-25.000 menneskene som bor i min bydel, men jeg har både gjennom foreningsliv, idrettslag og min egen datters skolegang fått et greit kontaktnett.

Det jeg har erfart er at barn med dysleksi, ADHD eller andre konsentrasjonsproblemer har slitt lenge og vel med å få kyndig veiledning og hjelp på skolen. Jeg kjenner mange foreldre som har slitt med et tungt byråkrati for å skaffe ungene sine nødvendig hjelp. Da er det ikke så rart at disse ungene sliter litt med å komme opp på et nødvendig og normalt godt lese- og skrivenivå. I tillegg har min bydel en stor andel barn og unge med innvandrerbakgrunn. Noen er annen og tredje-generasjon og klarer seg godt på skolen. Men, etterhvert har det også kommet mange barn og unge direkte fra sitt hjemland og inn i den norske skolen. Ikke alle har begynt i 1 klasse - mange har vært plassert i høyere klassetrinn og denne gruppen har naturlig nok slitt stort med å lære seg norsk og fullføre skolen på en god måte. Jeg har også erfart lærere som vært svært dårlig forberedt og mangler kunnskap og erfaring med unger som sliter på skolen. Det kan kanskje skyldes at klassene har blitt stadig mer omfangsrike. Men, på samme tid handler det også om lærere som ikke er godt nok kvalifisert. Min erfaring er at en ukvalifisert lærer sjelden får tiltrengt og nødvendig videreutdanning og det skal ofte mye til før læreren bli omplassert.

Jeg baserer mine betraktninger på egne erfaringer og ikke minst oppfølgingen av min egen datters skolegang. Det er garantert et sammensatt problem om det viser seg at det er hold i at "1 av 5" ikke kan lese og skrive godt nok etter endte skolegang. Men, jeg mener man kunne rettet et større fokus på det faktum at det finnes lett forklarlige grunner til at noen faller utenfor.

Mediene og politikerne skal være forsiktig med å "dømme" skolen på grunnlag av en slik rapport uten å ta med seg alle elementer inn i debatten. Tabloidiserte oppslag og lettvindte "politikerpoeng" om kvaliteten på norske skolelever, kan fort bidra til å demotivere norske barn og unge.......for de kan lese, skrive og lytte!

(Hmm..har jeg noen skrivefeil...sikkert, men livet har fart ganske greit med meg allikevel) ;-)

Diskriminerende TV-reklameregler

Sjefen i TV2 mener seg diskriminert i forhold til andre norske kanaler som sender i Norge (eller fra eksempelvis London). Det har han helt rett i på flere områder. Jeg kan ikke nok om verken konsesjonsvilkår eller hva de store forskjellene ligger i. Men, jeg vet noe om type reklame og omfanget av dette på via et område jeg selv jobber med - spillproblematikk.

Norske kanaler som sender fra Norge kan ikke vise reklame fra internasjonale gamblingsselskaper på norske TV-skjermer. Slik bør det være, siden de fleste reklameinnslag fra gamblingsindustrien handler om avhengighetsskapende spill som vi vet skaper store problemer for alt for mange mennesker. Den sterkt omtalt "Biskopsønnen"s enorme tragedie gjennom pokerspill burde være "vekker" nok for oss alle.

TV3 sender svært mye reklame fra de internasjonale gamblingsselskapene direkte inn på norske TV-skjermer, på tross av det norske "forbudet" mot dette. Det kan de gjøre fordi de sender fra London. Dette har Regjeringen og Kultur- og kirkeminister ønsket å stoppe svært lenge. De har så langt forsøkt å få til en avtale med britiske myndigheter for å stoppe eksempelvis Viasat/TV3. Noen av oss har ment dette var en dum prioritering. Dette fordi EUs TV-direktiv legger opp til slike avtaler mellom nasjoner, men på samme tid er det helt opp til det aktuelle TV-selskap å gå med på en slik avtale. Det ønsker ikke Viasat/TV3.

Via jobben min har jeg kommet med et helt annet forslag overfor Trond Giske. Det er fullt mulig for norske myndigheter (via Stortinget) å regulere dette om de vil. Men, det vil kreve lovendring og en skikkelig juridiske vurdering, særlig i forhold til gjeldende EF-rett. Men, Giske vil ikke uforske de mulighetene som finnes. Dette på tross av ar han har karakterisert den internasjonale gamblingsindustrien som "narkobaroner"........

En annen sak er at de internasjonale gamblingsselskapene har et klart uttalt mål om å "knuse" Norsk Tippings monopol. Så langt har de tapt enhver rettsak de har ført mot den norske stat, både i internasjonale og nasjonale (Høyesterett) rettsaler. EU diskuterer også å stramme inn i forhold til gamblingsindustriens aggressive reklame på TV og i andre medier - fordi spillproblemene stadig ødelegger mennesker, deres pårørende og tar liv.

På samme tid "pumper" den norske Regjeringen inn Oljefondets penger i disse gamblingsselskapene. Vi bidrar altså med norske oljekroner som styrker de samme selskapene som både gjør alt de kan for å "knuse" Norsk Tipping og den norske stats spillpolitikk og på samme tid bidrar til enda flere ødelagte liv.

Jeg håper Giske ser dobbelmoralen i det han og Regjeringen gjør, at han sjekker ut de muligheter han har for å begrense den aggressive (og kjipe) reklamen den internasjonale gamblingsselskapene "spyr ut" på TV3 og andre kanaler som sender fra utlandet. Da vil man også få et mer "renhårig" og rettferdig konkurransesituasjon for alle norske TV-selskaper om reklamekronene.

NB!....jeg tror forøvrig ikke TV2 er så veldig interessert i denne agressive reklamen fra gamblingsselskapene.....skulle tro det var lite "lekkert" med tanke på den profilen kanalen satser på.......men, man kan aldri vite!!

Fattigdom kan begrenses

Igjen debatterer partilederne om og hvordan fattigdommen kan fjernes! Den rød-grønne regjeringen gikk "hardt ut" i forrigge valgkamp og de fleste andre partier mener også å ha "oppskriften" på hvordan fattigdom i Norge kan avskaffes eller fjernes.

Høyst sannsynligvis kan vi aldri lykkes med å iverksette gpode nok tiltak slik at vi unngår at enkelte mennesker lever på det som defineres som "fatidomsgrensen". Men, vi kan iverksette en rekke målrettede tiltak som begrenser antallet mennesker som lever langt under det som er forsvarlig og kan defineres som "fattige".

I første omgang kan alle partiene og særlig de som måtte komme i posisjon, starte med å sette kraft bak sine lovnader om å gjøre en skikkelig innsats for norsk rusomsorg. Denne "gruppen" og deres pårørende er nok de fattigste av de fattige og er langt unna en prioritert plass i Helse-Norges mange utfordrende områder. Jeg kan ikke se at noen partier som har kommet i posisjon har realisert sine lovnader overfor rusomsorgen gjennom de siste 3 Stortingsperioder og er ikke så veldig optimistisk foran kommende valg og stortingsperiode. Situasjon i rusomsorgen er kritisk, mediefokuset på situasjonen for de aller mest utsatte er stadig høy, men politikere i posisjon setter ikke nok kraft bak sine lovnader. Det er en skam.

En så stor andel fattige i et rikt land som Norge er en skam. Spørsmålet er om partiene er villige til å iverksatte nødvendige og målrettede tiltak som kommer de som trenger det mest til gode.......det er lov å håpe :-)

Bompenger - ikke noe særnorskt fenomen

Jeg har vært på en fantastisk herlig ferie i Spania, nærmere bestemt Calahonda, en liten by et sted mellom Malaga og Marbella. Hadde naturligvis leiebil, slik at familien kunne forflytte seg til ulike flotte strender, shoppe og få med seg andre severdigheter enn bare sol-slikking og bading. Hjemme startet valgkampen og selv om man har ferie, må man jo følge med på diskusjonene og de mange "viktige" sakene som ett hvert parti skal overbevise oss med.

Bompenger er et slikt tema. Man får et visst inntrykk av at dette er et særnorskt fenomen og at staten gjør dette ene og alene for å straffe oss bilister?!
Det var derfor svært interessant å oppleve at samme hvor man kjørte i det området vi beveget oss i Spania (Costa Del Sol) var det oppsiktsvekkende mange bomstasjoner. Og, det kostet mellom 35-50 norske kroner for hver bomstasjon man måtte kjøre igjennom. Så, det er ihvertfall ikke noe særnorsk fenomen, har jeg erfart. Veien vi kjørte på hadde en god standard, så jeg regner med at grunnen til dette skyldes de mange bompengepasseringene de hadde etablert.

Kan godt hende man burde se nærmere på bompenge-ordningene i Norge, men jeg er for en slik ordning av ulike grunner. Jeg vil at det skal bidra til bedre standard på norske veier. Samtidig mener jeg de skal bidra til å begrense bilbruken i svært sentrale strøk, som i Oslo. Jeg bruker selv bilen alt for ofte, på tross av at t-banen er kort vei unna og jeg når Oslo sentrum innen 25 minutter. Slike som meg burde betalt litt ekstra gjennom bommen inn til Oslo Sentrum, spesielt når det er rushtid. Og, om kollektivtilbudet ble noe billigere, ville valget presset seg frem helt naturlig.

Imidlertid er jeg av den oppfatning av at de som er bosatt på steder med dårlig kollektivtilbud burde slippe dyre bompengeregninger. Hvis politikerne ønsker færre biler på veien, kan de heller bedre kollektivtilbudene og sette ned prisene.

Jeg tror jammen jeg er for differensierte bilavgifter også. Dyrere for oss som bor sentralt og har godt kollektivtilbud og billigere for de som bor desentralt og har dårligere tilbud.

Bompengefinansiering av norske veier bør opprettholdes, men da bør man sikre at befolkningen vet at pengene går til nettopp bedre veier og bedre kollektivtransport! Jeg sliter litt med å se sammenhengen, men det kan godt hende det er fordi jeg ikke er noen spesialist på samferdsel?!