Demokratiske prosesser for fall??

Stortingsrepresentanter i de ulike komiteene har igjen brukt timesvis på å lytte til ulike organisasjoner ifbm høringer om statsbudsjettet 2010. I tillegg er det lagt ned mange timers arbeid ifbm de ulike komiteers innstillinger. Som fast lobbyist på Stortinget har jeg og min organisasjon brukt vår mulighet til å spille inn forslag til endringer i statsbudsjettet på et felt der vi mener Regjeringen burde satt inn større ressurser - rusomsorgen. Det samme har nok svært mange andre organisasjoner også gjort.
Men, det hele det virker som ganske bortkastet tid for både organisasjonene og svært mange Stortingsrepresentanter. Ihvertfall når man hører (og ser) følgende fra de ulike debattene;
"Ap svarer KrFs Dagrun Eriksen på spørsmål om vitsen med høringer, følgende; "Det er nok ingen som forventer endringer- og det er greit for virkelighetsforståelsen"...."

Kari Kjønaas Kjos fra Frp stilte også et lignende spørsmål i anledning debatten om Helse- og omsorgskomiteens innstilling til statsbudsjett 2010. Men, hun fikk ikke noe svar fra regjeringspartiet APs representant som gjorde noen noe klokere.

For oss som driver lobbyarbeid overfor Stortinget og regjering, kan vi nok leve med at vi ikke så ofte får gjennomslag for våre saker ifbm disse høringene. Vi har andre kanaler og muligheter som vi naturligvis kan bruke og erfarer at om man jobber jevnt og trutt over tid - kommer resultatene til slutt.

Men, jeg tenker at det må bli ganske demotiverende for etterhvert mange Stortingsrepresentanter å sitter på Stortinget, når det virker umulig å bidra til endringer og forbedringer. Når regjeringen har talt, så blir det slik. Eller?