I helgen fikk jeg en utfordring fra valganalytiker, skribent og statsviter Svein Tore Marthinsen @stmarthinsen på http://oppgaven.origo.no/
Den skulle løses innen 24 timer. Emnet er gitt av den som utfordrer deg og du kan velge å skrive en historie, fiktiv, realistisk, bruke bilder etc etc.
Jeg fikk temaet "Den sleipe lobbyisten" og valgte å løse den ved å skrive om en realistisk hendelse, som jeg selv har vært en del av.
Oppgave #39: Den sleipe lobbyisten
Jeg løser oppgaven med å skrive en historisk hendelse fra virkelighetens lobby-verden som skjedde i perioden 2001-2003….og, som enda ikke har ”landet”….
I starten av 2000-tallet fikk mange foreningen og lag milliarder av midler fra spilleautomater, utplassert i butikker, på kjøpesenter, kiosker, bensinstasjoner og utesteder. Ja, omtrent over alt der man beveget seg fant man disse hissige automatene, som regel okkupert av en eller flere spillere. 22 milliarder ble årlig omsetning fra de mange automatene landet over. Så kom de første historiene om menn og kvinner som spilte bort alt de eide og gjerne litt mer. Spilleavhengige som spilte bort huset, familien, jobb og satt igjen med gjeld de umulig kunne betjene. Forskerne og behandlere kunne legge frem rapporter som viste at Norge hadde mellom 80-120.000 spilleavhengige som var totalt hektet på landets mange spilleautomater. Når disse historiene fikk ansikter gjennom mediene, våknet endelig Stortinget. Da startet også en beinhardt kamp mellom de som ville fjerne automatene for å verne de spilleavhengige, eierne og distributørene av automatene og organisasjoner som i årevis hadde fått milliarder av overskuddet fra automatene, enkelt og lettvint opp i hendene. Enkelte organisasjoner hadde inntekter fra automatene på over 500 millioner årlig. Selvfølgelig hadde disse pengene i hovedsak gått ti viktige tiltak i regi av de samme organisasjonene, men dessverre på bekostning av mennesker som hadde spilt bort alt de eide og som stå ribbet igjen.
Mens brorparten av frivillige organisasjoner forberedte seg på at Stortinget og regjering ville fjerne de aggressive automatene og utvikle nye og ikke avhengighetsskapende automater og spill, pågikk en lobbyinnsats uten sidestykke bestående av noen få sterke organisasjoner i det stille. 6-10 store organisasjoner ”snek seg inn bakveien” på Stortinget og fikset en egen ”avtale” med regjering og storting som sikret de en ”overgangsordning” når de aggressive automatene ble historie. Dette visste ikke resten av de frivillige organisasjonene som med bakgrunn i overveldende dokumentasjon om spilleavhengighet knyttet til de aggressive spilleautomatene, innså at de måtte sikre seg midler til sitt arbeid gjennom nye og mer etisk forsvarlige tiltak. Mange av disse organisasjonene hadde levd godt med midler fra spilleautomater på titalls millioner kroner årlig.
Når Stortinget i 2003/2004 besluttet at de aggressive spilleautomatene skulle fjernes og erstattes med nye (ikke avhengighetsskapende) automater i regi av Norsk Tipping, var de mange spilleavhengige og deres pårørende svært glade. Det samme var store deler av frivillige organisasjoner som enten hadde sagt nei til midler fra automatene av etiske og moralske grunner og de mange organisasjoner som etter hvert innså at deres kjærkomne inntekter hadde bidratt til så mange tragedier. Det de fleste ikke visste om var den/de ”sleipe” lobbyistene som hadde ”fikset” seg en egen avtale med Stortinget som sikret at de i flere år fremover ville få minst 18% av det totale overskuddet til Norsk Tipping som en kompensasjon fordi de mistet store inntekter fra de aggressive spilleautomatene.
Nå i 2009 sitter de samme 6-10 organisasjonene å håver inn 18% av tippeoverskuddet med bakgrunn i at de i at gjorde seg rike på andres ulykke (de spilleavhengige). Resten av de frivillige organisasjonene som siden 2004 har stått uten sine titalls millioner i automatinntekter, har klart seg, men fikk aldri noen tilgang tippemidlene. Mange vil si de 6-10 organisasjonene som nå sitter med 18% av tippeoverskuddet pga tidligere store inntekter fra avhengighetsskapende automater gjorde et ”kunststykke” av et lobbyarbeid på Stortinget. Mange vil kalle de sleipe lobbyister.
Nå er nye ikke-avhengighetsskapende automater ute på markedet gjennom Norsk Tipping. De spiller inn akkurat så lite som meningen er – dvs. de er så lite aggressive at det ikke er registrert spilleavhengighet knyttet til disse automatene. Men, det betyr mindre penger i kassen til Norsk Tipping og siden vi nå har flere mottakere av tippeoverskuddet, blir det mindre på hver mottaker, og brorparten av frivillige organisasjoner står utenfor tippeordningen. Hva skjer når idretten får flere 100 talls millioner mindre å ”rutte med”, når kultur-Norge mangler noen 100 talls millioner? Og, hva om resten av frivilligheten ”krever” sin ”rettmessige” del av tippeoverskuddet. Vil Stortinget da ta en ny runde og fremdeles ”premiere” de 6-10 store humanitære organisasjonene med midler, med bakgrunn i at de ”en gang” var så heldige å få milliarder av penger fra spilleautomater som viste seg å ødelegge så manges liv? Eller, er det på tide at de skaper seg nye inntektskilder, slik frivilligheten i årevis har gjort? Vi kan f. eks sammenligne med at idretten skulle gå til Stortinget og be om kompensasjonsordninger hver gang en større sponsoravtale eller inntektsordning ble borte!
Jeg er selv lobbyist og setter stor pris på den fantastiske åpenhet vårt demokrati byr på. I forhold til mange av mine kolleger i andre land, har vi en utrolig god mulighet til å påvirke både Stortinget, regjering og ikke minst mediene med våre saker, fakta, dokumentasjon og politiske forslag og råd. :-)
Jeg ga stafettpinnen videre til min kollega Sten Magne @stenm (twitter) og hans tema ble "Togreisen". Han løste den innen 24 timer og her er den; http://oppgaven.origo.no/-/bulletin/show/504764_oppgave-40-togreisen
Ny opplevelse for meg, men nyttig og morsom. Gøy og se hvordan ulike mennesker løster sin utfordring, enten i form av tekst, bilde, fiktivt eller realistiske opplevelser og historier.
Den skulle løses innen 24 timer. Emnet er gitt av den som utfordrer deg og du kan velge å skrive en historie, fiktiv, realistisk, bruke bilder etc etc.
Jeg fikk temaet "Den sleipe lobbyisten" og valgte å løse den ved å skrive om en realistisk hendelse, som jeg selv har vært en del av.
Oppgave #39: Den sleipe lobbyisten
Jeg løser oppgaven med å skrive en historisk hendelse fra virkelighetens lobby-verden som skjedde i perioden 2001-2003….og, som enda ikke har ”landet”….
I starten av 2000-tallet fikk mange foreningen og lag milliarder av midler fra spilleautomater, utplassert i butikker, på kjøpesenter, kiosker, bensinstasjoner og utesteder. Ja, omtrent over alt der man beveget seg fant man disse hissige automatene, som regel okkupert av en eller flere spillere. 22 milliarder ble årlig omsetning fra de mange automatene landet over. Så kom de første historiene om menn og kvinner som spilte bort alt de eide og gjerne litt mer. Spilleavhengige som spilte bort huset, familien, jobb og satt igjen med gjeld de umulig kunne betjene. Forskerne og behandlere kunne legge frem rapporter som viste at Norge hadde mellom 80-120.000 spilleavhengige som var totalt hektet på landets mange spilleautomater. Når disse historiene fikk ansikter gjennom mediene, våknet endelig Stortinget. Da startet også en beinhardt kamp mellom de som ville fjerne automatene for å verne de spilleavhengige, eierne og distributørene av automatene og organisasjoner som i årevis hadde fått milliarder av overskuddet fra automatene, enkelt og lettvint opp i hendene. Enkelte organisasjoner hadde inntekter fra automatene på over 500 millioner årlig. Selvfølgelig hadde disse pengene i hovedsak gått ti viktige tiltak i regi av de samme organisasjonene, men dessverre på bekostning av mennesker som hadde spilt bort alt de eide og som stå ribbet igjen.
Mens brorparten av frivillige organisasjoner forberedte seg på at Stortinget og regjering ville fjerne de aggressive automatene og utvikle nye og ikke avhengighetsskapende automater og spill, pågikk en lobbyinnsats uten sidestykke bestående av noen få sterke organisasjoner i det stille. 6-10 store organisasjoner ”snek seg inn bakveien” på Stortinget og fikset en egen ”avtale” med regjering og storting som sikret de en ”overgangsordning” når de aggressive automatene ble historie. Dette visste ikke resten av de frivillige organisasjonene som med bakgrunn i overveldende dokumentasjon om spilleavhengighet knyttet til de aggressive spilleautomatene, innså at de måtte sikre seg midler til sitt arbeid gjennom nye og mer etisk forsvarlige tiltak. Mange av disse organisasjonene hadde levd godt med midler fra spilleautomater på titalls millioner kroner årlig.
Når Stortinget i 2003/2004 besluttet at de aggressive spilleautomatene skulle fjernes og erstattes med nye (ikke avhengighetsskapende) automater i regi av Norsk Tipping, var de mange spilleavhengige og deres pårørende svært glade. Det samme var store deler av frivillige organisasjoner som enten hadde sagt nei til midler fra automatene av etiske og moralske grunner og de mange organisasjoner som etter hvert innså at deres kjærkomne inntekter hadde bidratt til så mange tragedier. Det de fleste ikke visste om var den/de ”sleipe” lobbyistene som hadde ”fikset” seg en egen avtale med Stortinget som sikret at de i flere år fremover ville få minst 18% av det totale overskuddet til Norsk Tipping som en kompensasjon fordi de mistet store inntekter fra de aggressive spilleautomatene.
Nå i 2009 sitter de samme 6-10 organisasjonene å håver inn 18% av tippeoverskuddet med bakgrunn i at de i at gjorde seg rike på andres ulykke (de spilleavhengige). Resten av de frivillige organisasjonene som siden 2004 har stått uten sine titalls millioner i automatinntekter, har klart seg, men fikk aldri noen tilgang tippemidlene. Mange vil si de 6-10 organisasjonene som nå sitter med 18% av tippeoverskuddet pga tidligere store inntekter fra avhengighetsskapende automater gjorde et ”kunststykke” av et lobbyarbeid på Stortinget. Mange vil kalle de sleipe lobbyister.
Nå er nye ikke-avhengighetsskapende automater ute på markedet gjennom Norsk Tipping. De spiller inn akkurat så lite som meningen er – dvs. de er så lite aggressive at det ikke er registrert spilleavhengighet knyttet til disse automatene. Men, det betyr mindre penger i kassen til Norsk Tipping og siden vi nå har flere mottakere av tippeoverskuddet, blir det mindre på hver mottaker, og brorparten av frivillige organisasjoner står utenfor tippeordningen. Hva skjer når idretten får flere 100 talls millioner mindre å ”rutte med”, når kultur-Norge mangler noen 100 talls millioner? Og, hva om resten av frivilligheten ”krever” sin ”rettmessige” del av tippeoverskuddet. Vil Stortinget da ta en ny runde og fremdeles ”premiere” de 6-10 store humanitære organisasjonene med midler, med bakgrunn i at de ”en gang” var så heldige å få milliarder av penger fra spilleautomater som viste seg å ødelegge så manges liv? Eller, er det på tide at de skaper seg nye inntektskilder, slik frivilligheten i årevis har gjort? Vi kan f. eks sammenligne med at idretten skulle gå til Stortinget og be om kompensasjonsordninger hver gang en større sponsoravtale eller inntektsordning ble borte!
Jeg er selv lobbyist og setter stor pris på den fantastiske åpenhet vårt demokrati byr på. I forhold til mange av mine kolleger i andre land, har vi en utrolig god mulighet til å påvirke både Stortinget, regjering og ikke minst mediene med våre saker, fakta, dokumentasjon og politiske forslag og råd. :-)
Jeg ga stafettpinnen videre til min kollega Sten Magne @stenm (twitter) og hans tema ble "Togreisen". Han løste den innen 24 timer og her er den; http://oppgaven.origo.no/-/bulletin/show/504764_oppgave-40-togreisen
Ny opplevelse for meg, men nyttig og morsom. Gøy og se hvordan ulike mennesker løster sin utfordring, enten i form av tekst, bilde, fiktivt eller realistiske opplevelser og historier.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar