En statsråd "går i bakken"

At det "blåser på toppene" og at det er krevende å være topp-politiker, er det ingen tvil om. Norsk medier er flinke til å synliggjøre enhver politikers både opp- og nedturer - særlig de sistenevnte. Og, vi har mange opposisjonspolitikere i dette landet, som er svært dyktige på å kreve "svar" og "avganger", så snart en politiker med makt i posisjon, skulle gjøre en bommert eller "gå på trynet" i en sak.
Spørsmålet noen kanskje snart må stille, er om det ikke bør gå en grense et sted, for hvor mange "drittpakker" en og samme person skal kunne tåle.

Igår kom meldingen om at Justisminister Knut Storberget var lagt inn på sykehus. Han hadde iflg mediene, "kollapset" i sitt eget hjem og blitt kjørt i ambulanse til sykehuset. Og, nå spekuleres det naturligvis i hva som feiler han eller hva som var årsaken til "kollapsen". Hva som har skjedd vet nok bare Storberget og hans familie og det burde vel i grunnen holde???! Uansett er det ikke så vanskelig å tenke seg frem til at den harde medfarten ministeren har fått på Stortinget og i mediene kan ha hatt en medvirkende årsåk til at han nå er syk.

Jeg håper Storberget ikke feiler noe alvorlig, at han blir snarlig frisk og at han kommer raskt tilbake på kontoret sitt - fordi han fortjener det!!! Jeg har ingen personlig relasjon til Knut Storberget, men har hatt muligheten til å både samarbeide med han og møtt han i mange jobbsammehenger. Jeg har fått anledning til en titt inn i en rekke av de sakene han er opptatt av og jobbet med/for de siste årene. Jeg opplever å ha møtt en dedikert Justisminister, som vil ha resultater på mange områder, fordi han har et ekte og oppriktig engasjement for saken -/ene. Og, han har fått til ganske mye som vil ha positiv virkning for storsamfunnet over tid. Men, på samme tid har han som alle andre politikere foretatt noen manøvreringer som kanskje burde vært ugjort eller omgjort.

Jeg har reagert sterkt på det presset som har vært utøvd på Storberget. Spesielt håpløst blir alle utspillene fra opposisjonen som omtrent har stått i kø for å kreve hans avgang eller dra han inn på Stortinget "for å forklare seg". Og, mediene har nærmest "fråtset" i negative oppslag om han. Men, ingenting er vel mer fantastisk for medie-Norge, enn at de om mulig kan "hjelpe til" med å få felt en statsråd. Tenk deg så mye mer man får å skrive om da...........

Knut Storberget var også en aktiv opposisjonspolitiker og krevde også mye av både Bondevik 1 og Bondevik 2-regjeringene.....så han var garantert forberedt på motstand og "takk for sist".

Men, spørsmålet jeg er opptatt av, er om det ikke finnes en grense for "forfølgelse" innenfor norsk politikk.
Storberget har hatt mange tøffe saker på en gang. Mest krevende har nok politiets aksjoner vært og godt hjulpet av Hijab-debatten, blasfemi-saken og Killengren-debatten, skulle jeg tro at det på et tidspunkt kan bli for mye. I slike situasjoner bør man ha en skulder eller to å lene seg på. En sjef og noen regjeringskolleger som trer støttende til ville sannsynligvis gjort hverdagen noe lettere å håndtere. For det er jo slik at en statsråd som regel realiserer sin egen regjerings politikk. Det er jo nettopp det Storberget har gjort og intet annet. Hadde jeg hatt statsministeren som sjef, hadde jeg vært veldig skuffet. Jeg synes ikke han har vært en synlig og støttende leder i den situasjonen som Justisministeren har befunnet seg i og det er i grunnen ganske håpløst, så lenge det er regjeringens vedtatte politikk som Storberget har slåss for.

Uansett....jeg håper han kommer raskt tilbake, at han gidder å fortsatt stå på for fellesskapet og jeg ønsker meg en debatt om grensene for hva man skal kunne utsette enkeltmennesker for. Alternativet vil være at man ikke klarer å rekruttere dyktigere folk inn i viktige posisjoner i samfunnet og sitter igjen med politikere som ikke vil tørre å fremme verken viktige eller kontroversielle saker.

Jeg håper forøvrig at både Erna, Carl Ivar, Siv og store deler av medie-Norge kan stille seg litt i "skammekroken" og tenke nøye over om det virkelig er nødvendig å gå så kratig til angrep som de har gjort overfor Justisministeren den siste tiden. Ta med dere Arne Johannessen og Politiets Fellesforbund også!

God bedring, Knut!

Min datter er 18 år :-)

I helgen feiret min datter sin 18 års dag. Hun har nådd myndighetsalderen og hun kan kjøpe øl i butikken, vin på polet og kan "ta lappen". Grunn til å bekymre seg? Nei, på ingen måte. Jeg tror jeg har vært en usedvanlig heldig mamma. Kari-Anne satser på skole, tjener egne penger på jobb ved siden av, har sunne interesser og har ennå ikke funnet på noen sprell som har fått meg til å ligge våken om natten (som jeg vet om da ;-)...

Litt overrasket ble jeg forøvrig når jeg spurte min datter; "skal du ikke gå på polet eller i butikken og sjekke om noen spør deg om "leg" da??" Nei, det hadde hun ikke noe lyst til - hun synes det var litt ubehagelig. Spesielt er terskelen for å handle på polet høy....
Nå fikk hun noen andre til å kjøpe med øl til bursdagen sin og denne "vegringen" kommer neppe til å vedvare, men det var virkelig en interessant observasjon. Flere av hennes venner mener også at det "er litt ubehagelig og unaturlig" å gå på polet....ennå! Kanskje har polet lykkes med sine "vis leg"-kampanjer??!!

Lørdag holdt hun sin aller første "ungdoms/voksen"-fest med vennene sine. Temaet var "hippie"-tiden og det var utrolig herlig å se hvor kreative festdeltakerne var i valg av "kostymer" :-)

Jeg er utrolig stolt av min datter og gleder meg masse til å følge med på alt hun foretar seg videre. Livet blir som regel ikke helt som man planlegger, men jammen skal man oppmuntre til å følge sine drømmer så lenge det er håp :-)

Nei til ryggsekk på trikken!!

Livet er egentlig for kort til å irritere seg over bagateller, men enkelte ganger må det være lov å "blåse ut"........
Jeg er så irritert over alle som "bare må" ha sekken på ryggen når de står og går inne i overfylte trikker, t-baner og busser. Hvis du er en av disse og lurer på hvorfor jeg driver å hisser meg opp over en slik dagligdags (og sikkert logisk/naturlig) ting å gjøre, så skal jeg fortelle det;

Det er vondt når sekken din "smeller" i hodet mitt, der jeg heldig nok har funnet enm sitteplass på trikken. Og, det gjelder ikke bare meg - det gjelder alle som du passerer på din vei gjennom en stappet full trikk. Det er rene "skyggeboksingen" bortover i setene, der du vandrer eller stabber avgårde.
En annen ting er at det blir plass til flere om du hadde tatt av deg sekken og holdt den i hånden din. Den store sekken du har på ryggen, utgjør nesten plassen til en voksen person....

Det er super-trangt på trikken om morgenen....please, kjære sekke-bærer - vis hensyn!

Lei av narko-dealere!!

Hver dag når jeg går hjem fra jobb passerer jeg en gjeng med unge menn av afrikansk opprinnelse som åpenlyst selger narkotika. Jeg er både dritlei og provosert over å bli utsatt for disse guttene dag etter dag. Det verste er gjengen som står plassert rett bak en av Oslos største videregående skoler, Elvebakken, hvor de aktivt og til tider rimelig agressivt driver "salgs-fremstøt" overfor elevene på skolen. Jeg henter ganske ofte min datter der, siden hun er elev på Elvebakken og vi slår følge hjem. Hun har selv fortalt meg om en rekke ubehagelige opplevelser, hvor denne gjengen med dealere aktivt fotfølger henne og andre og forsøker å selge de narkotika. Enkelte ungdommer melder også om at de har blitt ranet, fordi de har avvist å kjøpe av gjengen.

Dealerne bak Elvebakken står forøvrig bare noen meter unna en barnehage også og selger åpenlyst, mens de kan se rett opp på verandaene i nabolaget, der beboerne har hengt opp bannere der det står "Ikke kjøp dopet ditt her - vi ser deg"....men, det virker å ha liten eller ingen virkning på verken kjøpere eller selgere.

Hvis man står en stund å følger med dealernes virke, er det lett å se hvor de gjemmer dopet sitt og hvem som er kjøperne. Her om dagen så jeg til og med en rimelig profilert person kjøpe dop av gjengen og tenkte for meg selv at; "du burde vært forsiktig med å kjøpe narkotika så åpenlyst".....


Hvorfor er det så vanskelig for politiet å prioritere å gjøre noe med dette "fenomenet"? Det er veldig synlig, både om du passerer Akerselven bak Elvebakken eller om du kommer ut Torggt og over broen til Grunerløkka. Gjengen med dealere står nærmest som "en mur" på vei fra sentrum til Grunerløkka. Og, vi snakker her ikke om rusavhengige som grunnet en vanskelig livssituasjon selger å kjøper narkotika. Dette er unge menn som utnytter andre for å skaffe seg lett-tjente penger.

Jeg har lite forståelse for at dette åpenlyse salget av narkotika bare kan fortsette uten stopp og reaksjoner. Jeg er rett og slett dritlei og sterkt provosert av det og sier fra i tydelige ordlag når de dag etter dag tilbyr meg narkotika "for åpen scene"....snart får jeg vel bank!!!

Uforklarlig forskjellsbehandling

I går fikk min datter telefon fra en god, jevnaldrende venninne som gledestrålende kunne fortelle at hun hadde fått full pott på stipend fra Lånekassen. Flott for henne! Og, hun er ikke den eneste av min datters venner som har vært så heldige å få utbetalt opptil 20.000 i stipend, mens de går andre året på videregående. Min datter får ikke en eneste krone i stipend, på tross av at jeg er eneforsørger, har en normal, men ikke spesielt høy inntekt og alt for mye i lån. Når jeg kontakter Lånekassen får jeg vite at min datter har fått avslag fordi jeg tjener for mye. OK. greit det, men når jeg så sjekker opp forholdene omkring de av hennes venner som mottar store stipend blir jeg både forundret, sint og ikke minst lei meg over det jeg oppfatter som et høyst urettferdig regime hos Lånekassen.

Ett eksempel:
En av min datter venninner bor hos mor, som har valgt å jobbe mindre, fordi hun har store leieinntekter på et stort og gjeldsfritt hus. Hun har også en formue på noen millioner. Faren som har datteren sånn ca 40-50% av tiden er god for over 20 millioner kroner og har en svært høy inntekt. Datteren er også så heldig at hun har fått en egen utdanningskonto av foreldrene på flere hundre tusen kroner. Deres datter får altså full pott stipend mens hun går på videregående, med bakgrunn i at moren som har hovedomsorgen har en inntekt som er akkurat under grensen iflg Lånekassen. At begge foreldrene som forsørger datteren har store formuer og andre store inntekter årlig, har tydeligvis ingenting å si.

Det samme virker å gjelde for flere av min datters venner!!

Jeg kan ikke forstå annet enn at systemet ikke fungerer tilfredstillende. For meg er det helt uvirkelig at det bare virker å være jobbinntekten som skal være utslagsgivende for om barnet ditt er kvalifisert for stipend fra Lånekassen og at man ikke ser på hele den økonomiske situasjonen for mor eller far......

Men, hva kan man gjøre. Ingenting. Min datter har valgt å jobbe hver helg og 2 kvelder i uken ved siden av skolen og setter av penger hver måned inn på sin egen konto som hun skal bruke til videreutdanning etter videregående. Og, så får jeg som forsørger hjelpe til så godt jeg kan mens hun gjør seg ferdig på videregående.

....uansett skal jeg sende Lånekassen et brev eller to og be de om noen forklaringer.

Festtaler til begeistring og besvær?!

Imorgen skal jeg holde et innlegg under Topplederkonferansen til Frivillighet Norge, hvor jeg forøvrig er styremedlem. Den store utfordringen har vært å holde meg innenfor "rammen" på 5 minutter, når budskapet engasjerer meg sterkt!! Men, tid skal respekteres, særlig når flere skal formidle andre viktige saker :-)
Jeg skal snakke om Regjeringens innsats for å realisere et viktig tiltak i sin egen "Frivillighetsmelding" og lovnader fra Soria-Moria-erklæringen!
Regjeringen lovet i 2007 å gjennomgå alle statlige støtteordninger for å oppfylle følgende lovnader i Soria-Moria-erklæringen;

«For å sikre rekruttering av aktive og tillitsvalgte, er det nødvendig å redusere det administrative arbeidet i organisasjonene og frigjøre mer tid til aktivitet.»
«Regjeringen vil respektere organisasjonenes egenart ved å redusere bruken av prosjektmidler. En større andel av tilskuddmidlene skal tildeles i form av frie midler.»
«Regjeringen vil tilpasse regelverk og tilskuddsordninger til dagens organisasjonsstruktur for å inkludere nye organisasjoner, organisasjonsformer og ad hoc engasjement.»

Etter en sjekk av Regjeringens arbeid så langt (de har vel knapt 1 år igjen...) er det bare å konkludere med at lite eller intet har skjedd som lovet.

I mitt arbeid med å sjekke ut hva som har blitt sagt, lovet og effektuert, fant jeg frem en av de mer enn 15 foredragene jeg siden midten av 90-tallet har holdt om akkurat dette temaet. Joda...et foredrag jeg holdt 1995 er dessverre like aktuelt idag. Og, jammen er det noen regjeringer som har lovet det samme, gang på gang. Det startet med Jagland (1997), Bondevik 1 og 2 og nå senest den rød-grønne regjeringen. Alle har holdt flammende taler om hvor viktig og avgjørende frivilligheten er for det norske velferdsamfunnet. Og, alle har "tatt" signalene fra de frivillige organisasjonene og varslet at de vil oppfylle noen av de viktigste kriteriene for at frivilligheten skal kunne skape mer aktivitet, gjennom;

Frivilligheten har i en årrekke anmodet staten om å forenkle og forbedre den offentlige støtteordningene. Frivilligheten ønsker og vil sikre mest mulig aktivitet og minst mulig byråkrati og papirarbeid. Vi vil ha mer for penga!
Dette vil også gi det offentlig mer valuta for pengene og mindre byråkrati og arbeidstimer.
I tillegg ønsker man å kunne få mulighet for tildeling av midler over noen flere år. Idag får man tildelt kun ett år av gangen og det gjør det veldig usikkert og uforutsigbart for de fleste frivillige organisasjoner (skulle gjerne sett hvilken næringsbedrift som hadde funnet seg i det...)

Men, dessverre har det blitt med praten.
Nå står friviligheten kanskje overfor en av de tyngste og mest utfordrende perioder med tanke å finansiering av sin aktivitet. Blant annet mener jeg det henger sammen med følgende forhold;

- Finanskrisen blir en stor utfordring for lag og foreningen som normalt sett baserer sin aktivitet på sponsormidler
- Antall mottakere av tippemidlene har økt – men det høyst usikkert ennå om de nye spillterminalene til Norsk Tipping vil sikre forventet overskudd
- Grasrotandelen er en positiv håndsrekning til lokale lag og foreningen, men så lenge disse midlene også skal tas av eksisterende tippeoverskudd og automaten så langt ikke er noen suksess, blir det mindre på alle av dagens mottakere av tippeoverskudd.

Om Regjeringen hadde satt fart på sine lovnader kunne kanskje frivilligheten hatt større sjanse for å sikre seg mer midler, uten for mye byråkrati og med større forutsigbarhet.

Det må også nevnes at Regjeringen lovet "på tro og ære" i Soria-Moria-erklæringen at frivilligheten skulle få full momskompensasjon. Det er et stort tankekors at lag og foreningen over hele landet må betale moms på aktivitet som faktisk skapes gjennom gratis og frivillig innsats......men, den gang ei. På tross av at hele opposisjonen på Stortinget mener full momskompensasjon må realiseres, løper Regjeringen fra sine lovnader...igjen. Og, det kan de jo gjøre...de er i flertall på Stortinget!

Ser frem til den dagen når våre folkevalgte gjør alvor av alle sine mange festtaler om frivilligheten.

(NB! Bildet viser vår "Frivillighetsminister".....)

Dobbeltmoral med følger....

Kulturminister Giske fornekter seg ikke. Noen ganger lurer jeg veldig på hvilke mennesker han rådfører seg med. Denne gang har han bestemt at han skal videreføre spilleautomater i Bingolokaler på tross av at de er dokumentert å skape spilleavhengighet.

Behandlingsapparatet i Norge er kjent med at spillere har tapt opptil 8000 kroner i løpet av et par timer og flere hundre tusen kroner i løpet av et år og det ingen tvil om at Bingoautomatene skaper avhengighet på linje med de automatene som ble forbudt for ett år siden.

Jeg er også forundret over at Giske ikke også innser at Bingoautomatene er en konkurrent til Norsk Tippings nye og sterkt regulerte automater som skal plasseres ut på samme utplasseringssteder (Bingolokaler). Når vi vet at du kan spille for flere tusen kroner på Bingoautomatene og vinne svært høye beløp, blir det latterlig å tro at folk vil spille på Norsk Tippings nye automater som toppen vil gi deg en hundrelapp i gevinst.

Det mest graverende er at opprettholdelsen av Bingoautomatene er i konflikt med grunnlaget EFTA-domstolen ga for opprettholdelse av det norske spillmonopolet. Med fare for å gi internasjonale gamblingsselskap grunnlag for å lage rabalder igjen – så er det grunn til å tro at de kan påberope seg forskjellbehandling i dette tilfellet. Giske og den norske stat fikk gjennomslag for spillmonopol fordi de kunne dokumentere at alle spill i Norsk Tippings monopol-portefølje ikke skaper spilleavhengighet. Nå lar han konkurrerende automater som påviselig skaper spilleavhengighet allikevel stå utplassert som en konkurrent til monopolet. På samme tid argumenterer han sterkt for at internasjonale gamblingsselskap skal holdes utenfor det norske markedet, fordi de har avhengighetsskapende spill (og selvfølgelig fordi de ikke vil eller kan generere hele sitt overskudd til gode formål, slik Norsk Tipping gjør)

I tillegg vet vi at Oslo Arbeiderparti er blant de største mottakerne av overskuddet fra Bingoautomatene.

Altså; god ”gammel” dobbeltmoral på sitt verste, samtidig som Giske med dette utsetter det norske spillmonopolet for en utfordring de ikke trenger om dagen. For, hver eneste dag tenker Ladbrokes og de andre internasjonale gamblingsselskapene på hvordan de skal klare å knuse det norske spillmonopolet og enhver mulighet til å få en ny rettssak mot den norske stat, griper de begjærlig.

Så det skal være tindrende klart; Jeg støtter et norsk spillmonopol, fordi jeg vet hva Tipping og Lotto har gitt av idrettsanlegg og viktige aktiviteter for barn og unge i både idretten og kulturen. Jeg synes imidlertid at man skulle droppet automatene for godt. Og, jeg vil ha bort Bingoautomatene fordi jeg ikke ønsker å se flere spilleavhengige havne i problemer. Vi har sett nok lidelse fra den kanten!!